BOK: Johan Theorins Öland er et uhyggelig sted, og om det var nifst der i debutromanen «Skumringstimen», skjer det enda mer uforklarlige ting i den nye boka hans.

Og er det en bok som fortjener tittelen årets påskekrim, så er det «Nattefokk».

Fyrvokterbolig

For det spøker på Öland, nærmere bestemt i den gamle fyrvokterboligen Åludden gård. Eiendommen er nettopp kjøpt opp av stockholmerne Katrine og Joakim, som skal pusse opp husene og starte overnattingssted. Men gården har ingen trivelig forhistorie: Bygningsmaterialene er tømmer som ble fraktet på et skip som forliste i 1846, tømmer som sjøfolkene klamret seg til før de druknet. Det blir ikke hyggelige hus av sånt, ifølge folk på Öland.

Men «Nattefokk» hadde ikke vært en god kriminalroman hvis den bare hadde konsentrert seg om spøkelser, og Theorin har da også bygd opp en intrige som er full av finesser, og som gradvis avslører sine hemmeligheter for leseren. For alle mennesker har en fortid, og de som befolker sidene i «Nattefokk» har flere kors å bære enn de fleste.

Overtroiske tyver

Öland hjemsøkes ikke bare av gjenferd. Stadig flere hus får besøk av tyver om natten, og inntrengerne blir stadig frekkere og mer nærgående. De går kanskje ikke akkurat vitenskapelig til verks, men i tråd med bokas overnaturlige stemning søker de råd fra et ouija-brett før de legger ut på tokt. Og etter hvert peker brettet i retning Åludden gård.