Elektrifiser sokkelen

Ingress

Meninger

Føres det god nok kontroll med Statoils kostnadsoverslag? Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF) har stilt det sentrale spørsmålet etter at regjeringen meldte at den ikke vil kreve elektrifisering av oljefeltene på Utsirahøyden i Nordsjøen - fordi det blir for dyrt. Det er særlig fristende å spørre om dette med Mongstad-høringen friskt i minnet. Også der strandet et klimatiltak fordi beregningen av hva prosjektet ville koste plutselig skjøt i været. Anslagene steg fra 5 milliarder til 25 milliarder kroner i løpet av prosessen. Makter den politiske ledelsen og departementet å skaffe tilstrekkelig innsikt, eller blir det i realiteten Statoil som legger føringene for norsk klimapolitikk?

Månelandingsprosjektet kjenner vi dimensjonene av. Det dreide seg om å utvikle og ta i bruk teknologi som regnes som avgjørende for å få bukt med klimaendringene. Der har vi mislyktes. For Utsirahøyden er tallene også enorme. Utbygging uten elektrifisering øker Norges klimautslipp med nesten 900 000 tonn, eller nesten to prosent av landets totale utslipp. Miljøorganisasjonen Zero, som så langt har vært sympatisk innstilt til den borgerlige regjeringens klimapolitikk, mener vedtaket svekker klimaforliket så kraftig at det spiser opp effekten av alle andre klimatiltak regjeringen har på blokka. Slagene i norsk klimapolitikk står særlig i oljesektoren, og en norsk regjering innstiller seg på å tape nok en gang.

Statoil har selvfølgelig stor egeninteresse av å droppe dyre klimatiltak. Sverdrupfeltet, som også skal bygges ut i nærheten av de omdiskuterte feltene på Utsirahøyden, skal elektrifiseres. Men der kom det før jul en oppdatering som nedjusterte størrelsen på oljefeltet, og oppjusterte investeringskostnadene. Alle regnestykker må dessuten ta høyde for særlig én avgjørende faktor: USA vekst som energiprodusent. De er i ferd med å bli selvforsynte.

Det som det derimot ikke knytter seg noen usikkerhet til, er at kloden ikke tåler dagens utslippsnivå. Disse tallene kjenner regjeringspartiene, og heldigvis støttepartiene deres KrF og Venstre i særdeleshet. Regjeringen har ikke flertall for sin klimafiendtlige politikk, og slik det framstår i dag sitter de egentlige klimaministrene i KrF og Venstre.