HVA MED HYBRIDENE? Redaktør i Dagbladet BIL/Autofil, Espen Stensrud, mener det trengs nytenkning i avgiftspolitikken. Foto: Scanpix
HVA MED HYBRIDENE? Redaktør i Dagbladet BIL/Autofil, Espen Stensrud, mener det trengs nytenkning i avgiftspolitikken. Foto: ScanpixVis mer

Elektrisk annerledesland

Elbiler kan kjøpes uten avgifter, fritt passere køene på vei inn til storbyene og stå gratis parkert på alle offentlige plasser. Men hva med de andre, spør Espen Stensrud.

Meninger

Nå ruller 25000 elbiler på norske veier - et utrolig antall i forhold til i resten av verden. Og det øker med over 1000 nye elbiler hver måned. Felles for kjøperne er at de nyter godt av fordeler andre bilister ikke får ta del i: Bilkjøp fritatt for engangsavgift og moms. Gratis bompasseringer og riksveiferger. Gratis parkering på offentlige p-plasser. Fri adgang til å kjøre i kollektivfeltet. Årsavgift på bare 425 kroner. Gratis lading på offentlige plasser. 50 prosent rabatt på firmabilbeskatningen. Ekstra kilometergodtgjørelse - 4,25 kroner pr. km.

Ellers i Europa selges det knapt elbiler i det hele tatt. Fordi det ikke finnes politiske gulrøtter. Dermed er det foreløpig bare Norge og California som dyrker elbilene. Slik sett er vi et foregangsland.

Tesla Model S er den eneste elbilen som duger for en stor familie, og den vi i Dagbladet/Autofil/DinSide.no kåret til suveren vinner av Årets Bil 2014. Fordi den er en revolusjon og kan fungere som en nummer én-bil. Den har nødvendig rekkevidde, og produsenten setter opp egne superladere som gjør det hele mulig å ferdes langt. Jeg har en bekjent som har kjørt Teslaen sin på ferie tur-retur Paris. Det er nærmest historisk. Elbilens Colombus.

Vi trenger Tesla, vi trenger slik utvikling og vi trenger slik nytenking. Spørsmålet er om måten politikerne setter standarden på er så nytenkende. Eller om man tenker for ensidig og undergraver flere muligheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For regelverket og incentivene tar ikke høyde for ny teknologi bilprodusentene stadig kommer med. Det finnes i dag ladbare hybridbiler som kan gå fem mil på bare strøm. Den rekkevidden dekker stort sett det daglige transportbehovet. Dessuten er de store nok til å være bil nummer én. Men de straffes på grunn av høy vekt (batteriene) og effektavgift. Kjøperne får heller ikke nyte noen av elbil-incentivene. Fordi hybridene har en forbrenningsmotor i tillegg under panseret. En praktisk rekkeviddeforlenger som dessverre skyver disse bilene ut i avgiftsgrøfta. Med moms.

Skal man grave enda litt dypere i økonomisk stimuli, gir elbil-fordelen med 50 prosent firmabilbeskatning en dreining man må kunne stille spørsmål ved. En godt betalt direktør med firmabilavtale kan velge seg en Tesla i stedet for en Audi, BMW eller Volvo. Vedkommende vil da spare rundt 40000 kroner i skatt ved å kjøre elbil framfor en konvensjonell bil. Firmaet på sin side slipper unna dyre drivstoffregninger og parkeringsavgifter, men også nesten hele årsavgiften og ikke minst bompenger.

Da rokker vi ved en annen problemstilling: Elbilen kjører fortsatt på den samme veien. Men hvem skal til syvende og sist betale gildet til Den Store Statlige Bilkassa, som skal fylles med fiskale avgifter? I år vil staten tape 3- 4 milliarder kroner i bilrelaterte inntekter. I hovedsak grunnet det store elbilslaget. Det kan vi bejuble. Men det gjenstår å se hvordan regjeringen skal hente inn igjen dette. Skal det kompenseres gjennom å øke avgiftene på andre type biler eller å legge mer avgifter på drivstoff for å få bilavgiftkabalen til å gå opp, blir forfordelingen enda mer unyansert.

Miljøforkjempere har et stort poeng i at markedet trenger stimulans og incentiver for å få bilparken over på en mer miljøvennlig retning. Samtidig har finansakrobaten Øystein Stray Spetalen rett i fakta - til tross for at han tenker med monopolpenger: I dag «subsidierer» Staten en nyregistrert Tesla Model S med rundt 700 000 kroner i avgiftslettelser og med over 1 million over bilens levetid. Når Norge oppnår sin målsetning om 50000 elbiler, vil dette redusere Norges oljeforbruk med bare 1 prosent - fra 125000 til 124000 fat. Det er ett sekund av verdens daglige oljekonsum. Bare 9 prosent har elbil som bil nr. 1. Elbil-subsidieringen har fått flere til å kjøre bil til jobb i byene. Spetalen spør da: Er det riktig miljøpolitikk å bruke 3-4 milliarder kroner på å flytte 10000- 15000 bilførere over til en elektrisk bil?

Elbilene er helt fantastiske i bruk. Men det hersker fortsatt usikkerhet rundt den store virkningen av dem og en ensidig avgiftspolitikk som ekskluderer andre muligheter.

Og for å sette det hele litt i perspektiv: Jeg kjøpte nylig en ny sykkel til 4000 kroner - hvorav staten forsynte seg med en tusenlapp. Hadde jeg strukket meg til en el-sykkel til 16000 kroner, måtte jeg fortsatt betalt 4000 kroner i moms.

Men jeg kan krysse av for lekkert skinninteriør til en Tesla. Helt momsfritt.

Det er norsk bilmiljøpolitikk i praksis.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook