Elendige kår for ytringsfrihet

I dag er det ett år siden Anna Politkovskaja brutalt ble drept. Hun var en sjeldent uredd og frittalende journalist, en av de ytterst få som fremdeles våget å rapportere hva som skjer under krigen i Tsjetsjenia, og åpent kritisere Putins styre. Politkovskajas brutale død er tett forbundet med det Russland som Vladimir Putin styrer, et symptom på mye av det som er kritikkverdig i landet, særlig de dårlige kårene for demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter.

Putin arvet et vaklende demokrati, og siden han kom til makten for snart åtte år siden, har han i tur og orden eliminert all opposisjon, innskrenket ytringsfriheten og fått full kontroll over Dumaen, Russlands nasjonalforsamling. Formelt kan Putin nå selv peke ut regionale presidenter og guvernører. Kravet om 50 prosent oppmøte for at valg skal være gyldig er fjernet. De nye valglovene Putin fikk vedtatt etter gjenvalget i 2004, hevet blant annet sperregrensen til syv prosent slik at de fleste opposisjonspartiene trolig vil forsvinne fra Dumaen i det nært forestående parlamentsvalget. Uavhengige kandidater kan ikke stille til valg, dette stenger mange viktige opposisjonspolitikere ute fra valget. I vår ble demonstranter banket opp av Putins politi i Moskva og St. Petersburg.

Frivillige organisasjoner har svært dårlige kår i Russland, Putin har nå også innskrenket muligheten disse har til å motta økonomisk støtte fra utlandet. Ifølge Aleksandr Nikitin er Russlands nye lovgivning for frivillige organisasjoner er i ferd med å kvele Bellonas arbeid.

Mange av dem som er i opposisjon til Putins regime, mener at mangelen på frie medier er det som går hardest ut over ytringsfriheten i Russland. Alle de nasjonale TV-stasjonene har kommet under Kreml og de statlige kontrollerte bedriftenes kontroll, og ofte fungerer de som rene propagandamaskiner for myndighetene. Derfor var Anna Politkovskajas rapportering i den uavhengige avisen Novaja Gazeta så viktig. Det var en kjent sak at Politkovskaja flere ganger ble truet på livet. I denne situasjonen skulle russiske myndigheter ha garantert for Polikovskajas sikkerhet.

Det internasjonale samfunnet må presse Russland til å respektere menneskerettighetene. Den norske regjeringen har lenge vært merkelig passiv i forhold til utviklingen i Russland. Derfor er det positivt at utenriksminister Jonas Gahr Støre nylig tok opp Bellonas vanskelige situasjon med den russiske utenriksministeren, Sergej Lavrov. Jeg håper dette er begynnelsen på en tydeligere kritikk av menneskerettighetsutviklingen og en klarere støtte til demokratiarbeid og forkjempere for menneskerettigheter fra Regjeringen.