MINDRE PLASS I  NORSFAGET: Nynorskforkjempere opplever det som et angrep når Høyre foreslår å fjerne nynorskkarakteren fra ungdomsskolen og videregående. Men elevene bør få konsentrere seg om hovedmålet sitt. Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet. 
MINDRE PLASS I  NORSFAGET: Nynorskforkjempere opplever det som et angrep når Høyre foreslår å fjerne nynorskkarakteren fra ungdomsskolen og videregående. Men elevene bør få konsentrere seg om hovedmålet sitt. Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet. Vis mer

Elevene bør få konsentrere seg om språket de skal bruke i jobbsøknader og kjærlighetsbrev

Sidemålsundervisningen bør legges om. Men Høyres forslag er vel drastisk.

Kommentar

Om noe er et angrep eller et forsvar, avhenger som kjent av ståstedet. For Norges Mållag er det naturligvis et «angrep på nynorsken» når Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister og leder av Høyres programkomité, foreslår å avvikle ordningen med egen sidemålskarakter på ungdomstrinnet og i videregående skole.

Nynorskfolket føler seg angrepet, men både elever og lærere føler seg trolig tatt i forsvar. Landets norsklærere har lenge vært kritiske til dagens ordning, blant annet fordi det gjør siste skoleår på videregående til en heseblesende jakt på karaktergrunnlag. I en klasse på tredve elever må en norsklærer sette nitti karakterer. Det er unødig utmattende og uheldig for undervisningen.

Noe av det viktigste en elev kan lære i norsktimene er å mestre hovedmålet sitt. Det er språket de skal bruke i eksamensbesvarelser, jobbsøknader og digitale kjærlighetsbrev. Det er i dette språket de må ha et stort nok ordforråd og en god nok innsikt i språklige konstruksjoner til å kunne finne presise uttrykk for hva de føler og tenker. I skolen i dag må så mye av det de skriver, resonnementene de former og verdenssynet de gir uttrykk for, formidles gjennom et språk de ikke er fortrolige med og sjelden vil måtte bruke igjen på samme måte som voksne. Her er det mye tid og krefter som i stedet burde vært brukt å å bli en mer sofistikert bruker av førstespråket.

For mange nynorskforkjempere føles det nedlatende når bokmålsbrukere vil skalere ned sidemålet i skolen, og samtidig snakker varmt om nynorsk litteratur. Det er forståelig at det kan føles som om bruksspråket deres reduseres til et eksotisk sett av klanger, flott i kjenslevare dikt, men unyttig i andre sammenhenger. Men så er det viktigere for de fleste å kunne forstå tekster på sidemål, og kjenne til språkhistorien og kulturhistorien bak det, enn å kunne beherske det som skrivende.

Samtidig virker det vel drastisk når Høyre foreslår å fjerne sidemålskarakteren i både ungdomsskolen og videregående. For elever som har nynorsk som hovedmål, tolv prosent, er det grunn til å spørre om de vil få tilstrekkelig fordypning i majoritetsspråket i landet. Bokmålselever må settes i stand til å forstå litteratur og debattinnlegg på et språk de ikke har hyppig befatning med. Å lære språket gjennom praksis i skolen synes nødvendig for at de nynorske tekstene ikke skal virke for fjerne og fremmede, og det spørs om dette kan gjøres grundig nok uten den kniven i ryggen som en karakter gir.

For snart fire år siden foreslo Utdanningsdirektoratet å gjøre nynorsk avsluttende på et tidligere stadium enn det er i dag. En variant av dette kan være verd å vurdere snarere enn en fullstendig omlegging: Noen år der elevene lærer seg å bruke sidemålet, fulgt av noen år der de får fordype seg i sitt eget språk. Og forhåpentligvis bli gagns borgere av begge deler.