Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT: Fritt skolevalg

Elevene er ikke brikker

Debatten om fritt skolevalg bærer preg av at politikerne ønsker å fraskrive seg ansvaret for at alle videregående skoler skal ha god kvalitet. Elevenes frie valg er ikke et problem.

VALG: Det bør være mulig for en elev å velge noe annet etter å ha vært 10 år i det samme miljøet, skriver Mathilde Tybring-Gjedde. FOTO: Shutterstock / NTB Scanpix
VALG: Det bør være mulig for en elev å velge noe annet etter å ha vært 10 år i det samme miljøet, skriver Mathilde Tybring-Gjedde. FOTO: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Regjeringen foreslår nå to ulike modeller for fritt skolevalg. I motsetning til hva enkelte påstår, gir begge modellene lokalpolitikerne mulighet til å lage egne inntaksområder og ta lokale hensyn. Det er for eksempel viktig å sikre at ingen elever opplever en alt for lang reisevei. Men begge modellene sier også at det bør være en elevrettighet å kunne velge mellom minst to skoler, i stedet for å være bundet til sin ene nærskole basert på hvilket postnummer du har.

Mathilde Tybring-Gjedde
Mathilde Tybring-Gjedde Vis mer

Begrunnelsen er enkelt. Det bør være mulig for en elev å velge noe annet etter å ha vært 10 år i det samme miljøet. Kanskje vil eleven velge en spennende yrkesfaglig linje? Eller kanskje ønsker eleven å slippe unna et miljø vedkommende ikke trives i, og heller skape et nytt nettverk med nye venner?

Jeg tror det er hensynet til disse elevene som er årsaken til at de fleste fylker allerede har en form for fritt skolevalg, for eksempel Finnmark, Sogn og Fjordane, Rogaland og Oslo. Det er faktisk kun fire fylker som har hatt en ordning med nærskoleprinsippet de siste fire årene. Ett av de fylkene er Østfold, som dessverre også er et av fylkene med størst frafall på videregående opplæring.

Ingen inntaksordning er perfekt, men fritt skolevalg er den minst urettferdige. Det er en ordning som gir makten til elevene – både i form av valgfriheten og i form av at det er elevenes egne prestasjoner som kan avgjøre hvilken skole man kommer inn på. Når det er begrensede plasser på videregående skoler, bør det nemlig være faktorer som eleven kan påvirke selv som avgjør hvilken skole man kommer inn på, og ikke hvor foreldrene dine bor.

Det er selvfølgelig utfordringer knyttet til fritt skolevalg. I noen fylker kan man få noen skoler med mange elever med svake karakterer. Dette må vi løse på flere måter.

Vi må for det første ha et annet system for å følge opp de elevene som har svake karakterer, mye fravær og lav motivasjon på ungdomsskolen, særlig i overgangen til videregående skole. Høyre har tatt til orde for flere tilpassede løp der elever som sliter for eksempel kan få veksle mer mellom arbeidslivet og skole. For det andre, må vi strekke oss lenger for å løfte kvaliteten på de videregående skolene som har svake resultater, sikre flere gode lærere og et godt støttesystem.

Fordi det er faktisk det det handler om. I den grad man har skoler som ikke er gode nok, så er ikke det fordi skolen har feil elever.

De aller fleste unge ønsker å gå på nærskolen sin, med sine venner. Men dersom det eksempelvis er dårlig kvalitet, mye uro eller mobbing, så kan det være enkelte ønsker å søke seg vekk. Da er det et politisk ansvar å gjøre skolene bedre. Og det kan man få til!

Vi har flere eksempler på skoler som har lykkes i å bedre resultatene, skape populære yrkesfaglige linjer i samarbeid med næringslivet, og fått flere søkere. Bare se til skoler i for eksempel Sogn- og Fjordane. Men det krever politisk prioritering.

Debatten om inntaksordning handler i bunn og grunn om ulike elevsyn. For Høyre er det klinkende klart at skolen er til for elevene – ikke for systemet. Vi må hindre at elever får en for lang reisevei, samtidig som alle elever i hvert fall bør kunne få velge mellom to skoler. Derfor er det riktig å vrake det rene nærskoleprinsippet, og erstatte med et friere skolevalg

BUNNSJIKTET: Christian Skolmen, Herman Flesvig og John Brungot er blant skuespillerne i «Allerud VGS». Serien handler om livet på en videregående skole som har havnet i bunnsjiktet. Video: NRK Vis mer