DEBATT

DEBATT: Fritt skolevalg

Elevene er ikke brikker

Debatten om fritt skolevalg bærer preg av at politikerne ønsker å fraskrive seg ansvaret for at alle videregående skoler skal ha god kvalitet. Elevenes frie valg er ikke et problem.

VALG: Det bør være mulig for en elev å velge noe annet etter å ha vært 10 år i det samme miljøet, skriver Mathilde Tybring-Gjedde. FOTO: Shutterstock / NTB Scanpix
VALG: Det bør være mulig for en elev å velge noe annet etter å ha vært 10 år i det samme miljøet, skriver Mathilde Tybring-Gjedde. FOTO: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Regjeringen foreslår nå to ulike modeller for fritt skolevalg. I motsetning til hva enkelte påstår, gir begge modellene lokalpolitikerne mulighet til å lage egne inntaksområder og ta lokale hensyn. Det er for eksempel viktig å sikre at ingen elever opplever en alt for lang reisevei. Men begge modellene sier også at det bør være en elevrettighet å kunne velge mellom minst to skoler, i stedet for å være bundet til sin ene nærskole basert på hvilket postnummer du har.

Begrunnelsen er enkelt. Det bør være mulig for en elev å velge noe annet etter å ha vært 10 år i det samme miljøet. Kanskje vil eleven velge en spennende yrkesfaglig linje? Eller kanskje ønsker eleven å slippe unna et miljø vedkommende ikke trives i, og heller skape et nytt nettverk med nye venner?

Jeg tror det er hensynet til disse elevene som er årsaken til at de fleste fylker allerede har en form for fritt skolevalg, for eksempel Finnmark, Sogn og Fjordane, Rogaland og Oslo. Det er faktisk kun fire fylker som har hatt en ordning med nærskoleprinsippet de siste fire årene. Ett av de fylkene er Østfold, som dessverre også er et av fylkene med størst frafall på videregående opplæring.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer