HVOR YRKESRETTET? Fellesfagene på yrkesfag skal gjøres mer relevante for elevenes fremtidige jobb. Det er en god idé, men forutsetter at dannelsesoppdraget blir tatt vare på. Foto: Shutterstock / Scanpix
HVOR YRKESRETTET? Fellesfagene på yrkesfag skal gjøres mer relevante for elevenes fremtidige jobb. Det er en god idé, men forutsetter at dannelsesoppdraget blir tatt vare på. Foto: Shutterstock / ScanpixVis mer

Yrkesfag:

Elevene på yrkesfag er ikke bare fremtidige rørleggere og frisører

Antagelig er det en god idé at fagene blir mer yrkesrettet, men det forutsetter at dannelsesoppdraget bevares.

Kommentar

Den veien du velger hvis du liker bedre å jobbe med det praktiske enn det teoretiske skal bli litt rettere. Fire av fellesfagene på de yrkesfaglige linjene på videregående, norsk, engelsk, naturfag og matematikk, skal nemlig i større grad rettes inn mot jobbene elevene blir opplært til. Kunnskapsdepartementet har bestemt at fagene skal få en yrkesrettet del på inntil 30 prosent av faget, «slik at elevene som har valgt yrkesfag skal oppleve fellesfagene som mer nyttige og relevante», som det står i skrivet fra departementet.

Dette er i utgangspunktet en god idé, selv om det ligger noen farer forut. Men mange yrkesfagelever faller fra, og mange av dem misliker at skolegangen er såpass teoretisk som den er. De som gjennomfører, skal jobbe i en globalisert verden der det er viktig å kunne gjøre bestillinger og sende henvendelser på tvers av landegrenser og språkbarrierer. Det er lett å se for seg at omleggingen kan plukke noen steiner ut av stien gjennom både skoleårene og yrkeslivet.

Likevel er det vanskelig å vurdere tiltaket ordentlig før det blir klart hva den yrkesrettede nye delen skal erstatte. Det er alltid en spenning i diskusjonen om hvor mye yrkesfagselevene bør lære av det som ikke er praktisk og yrkesrettet. På den ene siden er det åpenbart demotiverende hvis elever som har valgt yrkesfag fordi de ikke mestrer teoretiske fag så godt, opplever at det også på yrkesfag er så mye teoretisk stoff at det blir en barriere for å fullføre skolegangen. På den andre siden skal også disse elevene, være forunt å ta del i idéfellesskapet og allmenndannelsen som tradisjonelt har blitt formidlet gjennom samfunnsfag og norsk.

De som sier at det ikke er nødvendig å kunne lese eldre skjønnlitteratur og historie for den som skal bli rørlegger eller frisør — og dem har det vært en del av — gjør det sikkert av empati med den unge eleven. Men dermed reduseres også eleven til sitt fremtidige yrke, til én av sine funksjoner i samfunnet. Ingen av oss er bare jobben vi utfører. Vi er også en del av en kulturhistorie i stadig bevegelse og en kompleks offentlighet, vi prøver å finne ut hvem vi skal stemme på, vi leter etter oss selv, vi prøver å sette det vi holder på med i et større perspektiv.

I alt dette kan innholdet i fag som norsk, engelsk og samfunnsfag bidra til å få elever til å se på en mer vidsynt måte på seg selv og det moderne Norge. Det er lett å se positive ringvirkninger av at disse fagene gjøres mer relevante for den spesifikke elev, men det er maktpåliggende å huske på at de også danner fellesplattformen de skal dele med alle andre skoleelever, slik at avstanden mellom dem ikke blir for stor.