Elias Akselsen

Enda mer tatergospel fra Akselsen, men like sjelfullt.

CD: Det er nærliggende å tenke at Elias Akselsen og hans plateselskap nå melker artisten for det han er verdt. Det er bare tre måneder siden den Spellemann-nominerte juleplata «Her kommer dine arme små» ble utgitt, og «Hjemlandsklokker» kom i 2002. Men dette albumet er spilt inn i 1998 og 2001, før gjennombruddet til tateren og sangevangelisten fra Solør, og utgivelsen begrunnes med mange henvendelser fra folk som vil høre mer. Det er fortjenstfullt.

Men følelsen av å bli overveldet og satt ut av Akselsens sjelfulle røst er naturlig nok borte, siden uttrykket er det samme og dette først og fremst blir «mer av det samme». Det 39 minutter lange albumet består i hovedsak av tradisjonelle tatersanger, med en lengre og noe annerledes versjon av tittelsporet fra 2002-utgivelsen «Hjemlandsklokker» som finale. Akkurat det føles noe unødvendig.