Elias Akselsen

Sentimentalitet er best når den er ekte.

CD: Låt nummer to på denne herlige CD-en er «Ingen ingen», hentet fra Flamingokvintettens album «Jeg går ut med hunden» (1968), spilt inn sammen med Vikingarna i 1972. Elias Akselsen stilte i en talentkonkurranse i Folkets Park i Arvika og endte på andre plass. Låta forteller alt om hvorfor Elias Akselsen er en ener innen sjangrer som med mer gjennomsnittlige vokalister forfaller til tom nostalgi. Akselsen gir alt, sangen kommer innenfra, med den dypeste smerte og sorg. Backingen er basert på dansebandestetikk, men Akselsen forvandler sentimentaliteten til sjelfull sorg, slik han gjør det plata ut, enten han synger skillingsviser, salmer, sigøynerballader eller folkeviser. Stemmen er naken og åpen i Stian Carstensens forbilledlig sparsomme arrangementer. Kommentarene til hver sang er suverene, beskjedent signert Sigbjørn Tveite. Sånn skal det gjøres!