Elin Tvedt

Hun ser så liten ut der hun kommer vandrende over Bergens-brusteinene, lyshåret og smilende, og kledd som en hvilken som helst norsk ungdom, i sommerlige, ettersittende klær og med en liten sekk som dasker muntert mot ryggen. Hvis man ikke hadde visst bedre, ville man ikke sett at her kommer en av meteorologisenteret Storms nøkkelværmeldere, med navn som TV2 og TVNorge på kundelisten. Men like viktig er nok at 24-åringen fra Ølen svært ofte opptrer i de våte drømmene til en stor del av Norges seksuelt aktive menn. For når det gjelder utseende har hun virkelig hatt medvind, vestlandsskjønnheten med sangstemmen og videregående på handel- og kontorlinja. Så hvem skulle trodd at hun fordriver tida med å skrive triste popballader og være i spøkelseshus midt på natta, og at hun fryder seg over å ha et par orkaner og en flom på samvittigheten?

- HVA SYNES DU

om at du er en del av guttedrømmene til svært mange værmeldingsfantaster?

- Når jeg møter fulle menn på byen som ber meg på middag, prøver jeg å være hyggelig mot dem. Jeg er tross alt forpliktet til å ha et ansikt utad gjennom den jobben jeg har. Først når de blir perverse eller begynner å mase, må jeg si ordentlig ifra, forklarer hun rolig med flate skarre-r-er. Hun sier det så forretningsmessig at det virker som om det er en del av værdamejobben å ha fulle, siklende, desperate menn teipet til føttene når man går ut på byen. I alle tilfelle sier hun nei til alle forespørsler av luguber art, bare så det er klart. For selv om Elin Tvedt er et svært snilt og tålmodig tilbedelses- og intervjuobjekt, er hun også svært bestemt. De som ber henne med ut under dekke av at de «ikke er som de andre», kan vente seg å bli kastet ut i det evige mørke, med et vagt håp om at hun skal gjøre det slutt med kjæresten som eneste lyspunkt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

OM DET SKJER

i den nærmeste framtid eller ikke, er derimot vanskelig å avgjøre. Lille Rødhette motsetter seg på det sterkeste intime spørsmål fra den store stygge presseulven, og nekter å snakke om alt som har med ett bestemt hankjønn å gjøre.

- Da jeg gikk ut i Se og Hør med kjæresten og turen vår til Cuba, angret jeg etterpå. Se og Hør gjorde en bra jobb, men det gjorde meg ettertenksom å få se privatlivet mitt på trykk, sier hun. Oppslaget i Dagbladet, hvor hun var forsideblikkfang for en sak om kvinnelige kjendiser i mannfolkblader for litt siden, har skremt henne ytterligere. Nå er det slik at en stakkars portrettist har sitt svare strev med å snakke om været.

- Jeg ble bitt av vær-basillen etter at jeg ble lært opp av Siri Kalvig. Hun er svært kunnskapsrik og svært interessert i arbeidet sitt, og hun gir meg råd i mange situasjoner. Det mest spennende været er det dramatiske, som for eksempel orkaner. Når det er fint vær, er det ikke så mye å gjøre for oss værmeldere.

- Er du værsyk?

- Nei, ikke vanligvis, men denne sommeren har vært fæl. Det kunne godt ha vært litt sol!

HUN SYNTES AT OSLO

var en fin by å bo i, mye nettopp på grunn av det fine været. Hun bodde i Oslo i nesten tre år og raste ut ungdomsdrømmen om en musikerkarriere med ustoppelig pågangsmot, tok aldri et nei for et nei. Med en servitrisejobb for å tjene til livets opphold, forsøkte hun å utvikle seg som låtskriver og sanger. Så ble hun lei av kampen for kontrakter og kontakter og vendte nesa mot Vestlandet og en værmelderjobb hun ikke hadde ventet å få i konkurranse med 100 andre. Og resten er nesten som en skillingsvise. Historien vår beveger seg fra «Sult» av Hamsun til en Hollywood-musikal. Nå trives hun godt, over all forventning. Musikken har blitt en hobby, på linje med reising og spenningskick som fritt fall og aketurer langs Fløybanen.

- Muligens gir jeg ut mitt eget album en gang i framtida.

- Kan det være en fordel å være værdame når du skal utgi musikk?

- Det kan nok være et problem, fordi folk allerede har dannet seg et bilde av meg og hvordan jeg skal være, sier hun alvorlig.

DEN ENE KATTEN HENNES

, Bob- Josef, er nylig død, og det er mer sannsynlig enn noensinne at hun sitter og skriver triste ballader når hun kommer hjem fra værmelderjobben til detnykjøpte huset ved havna i Bergen.

- Det er flaut at jeg enda ikke har meldt meg inn i Dyrebeskyttelsen! Jeg vet at mennesker er viktige, og synes det er fælt med sultkatastrofen i Sudan og andre ting jeg hører om i nyhetene, men når det gjelder dyr kan jeg gå helt av hengslene, sier hun. Og sannelig beviser hun ikke utsagnet ved å nekte å drepe fluer og veps som svermer rundt kafébordet og forsøker å krype opp i appelsinjuicen hennes. De eneste dyrene hun ikke kan utstå er slanger.

- Vær eller ikke vær?

- Steinbukk. Jeg tror ikke på ukebladhoroskoper, men jeg tror det finnes noe mer, ting man ikke kan forklare. Synske mennesker og gjenferd, for eksempel. Og det er jo litt fint at det er slik, sier hun og rister lett på hodet for å understreke det hun sier. Hun ser særdeles våken ut, slik at det er vanskelig å forestille seg at hun kan sovne hvor det skal være - på venteværelser eller på en benk i parken om vinteren. Det velsminkede ansiktet bærer få preg av at hun har beæret diverse bord med å legge det rett ned og sovne slik, sittende framoverbøyd.

- TROR DU DU HAR NOK

til å portrettere meg nå? spør hun bekymret og ser medlidende på journalisten. Fotografen får derimot aldri nok, under hele intervjuet har han stirret på henne med et glassaktig blikk og har på forskjellige måter forsøkt å tildra seg hennes oppmerksomhet. Han konstaterer raskt at det er nødvendig å ta flere bilder i morgen. Idet vi reiser oss og går, rekker kelneren noe til Elin. Det er et beundrerbrev fra en av de andre gjestene. Hun tar imot uten å fortrekke en mine.

- Det kan jeg spare på. Det kan være morsomt å vise barnebarna mine slike ting når jeg blir 60, sier hun og ler en liten, klokkeklar latter.

- Vely bjuuutiful, vely bjutiful, mumler en gjeng japanske turister og lar kameraene gå berserk foran den lyshårede vestlandsjenta idet de passerer oss. Hun smiler rolig og lar det skje.

- Det er forskjell på å være kjendis og å være et kjent fjes, og jeg er nok det siste, sier hun. Til bare å være et «fjes» har hun tydeligvis vært svært heldig med utgangspunktet.