Elisabeth Lindland

Elisabeth Lindland er kjent for å ofre seg både på scenen og foran kamera, og det har gitt henne en nakkeslengskade. Men den klarer ikke å hindre henne i å bli barnas store julehelt på tv - i år også.

- Men vi får håpe det blir uten nye varige men, sier den søte sørlandsjenta, som sammen med komponisten og artisten Nissa Nyberget er barnas vert i juletida på NRK1.

Fra og med lørdag er de i gang med en og en halv times «Julemorgen». De to har også gitt ut en kritikerrost juleplate med samme navn. Tekstene er skrevet av barn, mens Nissa har laget musikk til og Elisabeth synger.

- Egentlig torte jeg ikke å stå foran et tv-kamera. «Julemorgen» i fjor var min første tv-jobb, men jeg lurte meg sjøl til å gjøre det llikevel. Og det var kjempegøy fra første stund. Barn er jo en så umiddelbar og takknemlig målgruppe, sier Lindland.

Det har hun fått erfare flere ganger, deriblant i sommer på butikken. Ei lita jente nappet henne i kjolen ved kassa, sto der med store øyne og sang hele «Julemorgen»-sangen fra begynnelse til slutt.

- Det er så direkte, så åpent og ærlig - og så herlig.

ELISABETH LINDLAND ER FRA DET lille stedet Kilsund, mellom Tvedestrand og Arendal, et livlig paradis om sommeren og ditto kjedelig vinterstid.

Hun flyttet hjemmefra etter gymnaset. Bort fra hav og båtliv og til prærien i Midt-Vesten i USA, der hun gikk på skuespiller- og musikklinja på St. Olaf College i Northfield. Det ble en tøff overgang for en jente som er vant med saltvann og måkeskrik.

- Nå ser jeg på det som tre veldig fine år med en sinnssyk frihetsfølelse. Jeg tror jeg fløy tre centimeter over bakken i tre år, jeg. Det var fantastisk, oppsummerer hun.

Desto større var nedturen da hun kom tilbake til Norge og begynte på engelsk og historie på Blindern. Men det gikk bedre da hun noe seinere fulgte opp utdannelsen fra USA og interessen hjemmefra, nemlig musikken.

For det måtte bli et skapende yrke for 31-åringen. Ingen i hennes familie er overrasket over at hun har brukt tida på scenen eller foran kamera etter at hun sang «Når en liten mus skal ut og gå» i sin tantes bryllup som fireåring.

Hun begynte med Daniel Bohr og Bryggeteateret, og har siden levd en rastløs frilanstilværelse som har ført henne innom blant annet Nordland Teater, Teateret Vårt, Nationaltheatret og Black Box.

I MARS 1996, i stykket «Da noen sov», på Cafeteatret på Centralteatret, ble hennes liv forandret. Det var da hun skulle falle død om på scenen. Hun fikk skaden som hun trolig vil måtte leve med resten av livet. For den veien hun egentlig skulle falle, sto et piano. Derfor måtte hun gjøre en kraftig unnamanøver - og det var i denne situasjonen hun pådro seg nakkesleng.

- Jeg kunne ikke lese, ikke se fjernsyn, ikke høre på musikk, ikke gjøre noe som helst. Livet stoppet opp. Du kan jo ikke annet, for smertene er for sterke. Det var tøft, men totalt sett var det en positiv opplevelse.

- ?

- Det ga meg en påminnelse om alt det vi tar for gitt når vi fungerer fint. Jeg fikk et annet perspektiv på en del ting i livet. Etter dette henger jeg mer på min egen livskarusell, som går fort innimellom. Jeg tror kort og godt opplevelsen har forandret meg, fortsetter hun.

«Nakkeslengskaden er livsvarig, og du vil slite med å omgås mennesker», fikk hun beskjed om fra faghold. Hun følte hun fikk en slags dødsdom over livet sitt. Men en dag på en akupunktur-benk, med tårene trillende, bestemte hun seg for at det ikke kunne skje.

- Jeg ville ikke godta at skaden skulle ødelegge for meg.

DERFOR ER HUN I DAG i full sving igjen, selv om hun fortsatt plages med hodepine etter whiplashen.

Men hun finner hjelp i meditasjon.

- Bare det å sette seg ned i 20 minutter og høre sin egen pust, og stoppe tida, er viktig. Jeg gjør det alt for sjelden selv i mitt rotete og stressa liv, sier hun, og tar seg selv i å være, ja nettopp: litt stressa.

- Skravler jeg for mye? Altså, fort og mye? spør hun.

- Mye og fort, ja, men kom igjen.

- Og når jeg er stressa kommer temperamentet fram. Og det går utover taxisjåfører. En gang slo jeg hånda i panseret på en taxi som holdt på å kjøre over meg. Jeg var dessuten sint på kjæresten min, altså mannen min. Taxisjåføren kom ut og var skikkelig sint. Vi sto og skreik rett opp i ansiktet til hverandre. Jeg var forbannet, samtidig som jeg synes det var veldig morsomt, sier «Tempen», som var russenavnet hennes, og ler.

Det siste gjør hun forresten ofte. Derfor er hun også flott å samarbeide med, synes Nissa Nyberget. Selv la han mye prestisje i å ha henne med på dette prosjektet, selv om de to er rake motsetninger. Mens Nissa synes livet er for kort til å lese bøker, mener Elisabeth at livet er for kort til å ikke lese. Og mens Elisabeths lunsjtallerken minner om enn frisk åker, ser Nissas ut som en ungkars. Men på «Julemorgen» fungerte de to godt i fjor, og det satser NRK Fjernsynet på at de vil gjøre også i denne juletida.

Ei jul som blir litt mer spesiell enn fjorårets. Ikke bare fordi hun må stå opp ved halv fem-tida og varme opp stemmen før «Julemorgen», og ha kronprinsesse Märtha, Arve Tellefsen, Hjalmar og Flode og flere andre som gjester. Julaften skal hun og mannen være sammen med med Oslos uteliggere.

- Det blir en ny spesiell jul, som jeg gleder meg veldig til.

JULEVERT: Sammen med Nissa Nyberget leder Elisabeth Lindland «Julemorgen» på NRK1 i jula.