Elitemakt

VEL TILBAKE fra ferie blir jeg gjort oppmerksom på at Dagbladet 7. august hadde et oppslag der det kom fram at forskerne Trygve Gulbrandsen og Katrine Fangen ved Institutt for Samfunnsforskning (ISF) har satt seg fore å - avsløre elitens makt. «Det forskes for lite på den norske overklassen», sier de to. «Er den norske makteliten arrogant og ser ned på andre, eller er det bare noe vi tror?» spør forsker Gulbrandsen. Som et konstruktivt bidrag til dette viktige arbeidet, tillater jeg meg å gjøre forskerne oppmerksomme på de skriverier som tidligere i sommer har vært knyttet til maktforvaltning ved deres eget arbeidssted. De har kanskje ikke fått med seg omtalen av sin egen sjef, som åpent innrømmer han å kjenne seg igjen i min nøkkelroman «Institusjonen - En historie om makt og avmakt». Bak den fine liberale og idealistiske venstreorienterte fasaden som den meningsbærende eliten smykker seg med, misbrukes makt og utøves det meningsterror. Vi snakker om en elite som er blitt omtalt som et «gyllent triangel» mellom media (Akersgaten), den kulturelle elite på Oslos vestkant og noen gjengangere ved Universitetet i Oslo. Et nettverk som setter dagsorden; som bestemmer hvilke temaer som skal taes opp og hvilke man av bekvemmelighetshensyn lar ligge. Ville det være for pinlig å rette søkelyset mot den meningsbærende og kulturelle eliten i eget miljø, Fangen og Gulbrandsen?