KOMMENTARER

Elitenes selvmord

Elitene kan takke seg selv for at de er under heftige angrep. De glemte at respekt for alle mennesker er kjernen i ekte tillit, skriver John O. Egeland.

Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn Graff Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Vil du vite hva som utløser politiske endringer i dette landet, start med å snakke med dem som sitter i kassa på supermarkedet, som ordner køen på legevakta, betjener såkalte servicetelefoner eller som må håndtere stans i tog- eller flytrafikken. Eller ta en tur på bygda der folk jobber med jorda eller i skogen. Har du ennå ikke skjønt hva som skjer, så oppsøk de arbeidsløse, de som snart skal automatiseres eller som samfunnet har kassert og gitt en trygd de såvidt kan overleve på.

Alle disse har i prinsippet likhet for loven. Vi forsøker å late som det også finnes en slags økonomisk likhet - i hvert fall utjevning. Men på ett punkt er det et skrikende underskudd: Likhet når det gjelder respekt.

De som jobber i første linje i varehandelen, helsevesenet, servicebransjen eller i transport, kjenner dette godt. Hvordan de blir oversett, sett ned på, utskjelt eller marginalisert. Lærere blir overfalt av rasende elever. Bygdefolk blir stemplet som snyltere og de opplever angrep på sin egen livsform og verdier. De er ikke lenger likeverdige. Ikke likemenn, som det het.

Her snakker vi ikke om respekt i gangster-versjonen der det betyr krypende underkastelse eller ærbødig beundring. Det handler om å anerkjenne andre som verdige mennesker, som likemenn som har har krav på alminnelig aktelse. Uansett om det er forskjeller i inntekt, formue, utdannelse eller sosial status. Denne type respekt - som er folkestyrets grunnmur - er på vikende front. De som rammes kjenner det på kroppen, og mange tar det ut i opprør mot elitene og i tilliten til de politiske institusjonene. Det er ingen tilfeldighet at sosialdemokratiet over alt i Europa er hardest rammet. Der oppleves sviket som størst.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer