Elitens helgenkåring

REKTORVALG VED UIO: Jeg trodde i min enfoldighet at det er paven i Roma som kanoniserer folk. Men der har jeg tydeligvis tatt kapitalt feil. Helgenkåring er nå blitt en del av valgkampen om ny rektor ved Universitetet i Oslo. Professorene Bjørn Jamtveit og Nils Chr. Stenseth utstedte en kanoniseringsbulle i Dagbladet 22. mars Det lysende overmenneske i høyst levende live er deres kandidat i rektorvalget, professor Ole Petter Ottersen.

UiO står, ifølge artikkelforfatterne, foran en skjebnetid med konsekvenser for kommende generasjoner. Den som skal lede institusjonen må både ville noe med UiO og ha evne til å gjøre det. Og den eneste reelle kandidat, ifølge dem, er Ottersen. I denne unike apoteose utnevnes Ottersen til «mulighetsleder» med særdeles høy kompetanse, han er av et internasjonalt kaliber, fullt på høyde med lederne av de beste universitetene i verden. Ikke dårlig.

Men aberet med denne helgenkåringen er den perfide retorikken som tas i bruk gjennom antidemokratiske invektiver. I sammenligning med det vitenskapelige overmenneske fremstilles den andre rektorkandidaten, Trygve Wyller, som en provinsiell «lettvekter». I tillegg til å være noe så obskurt som teolog er han dessuten bare en sølle motkandidat som ikke vil noe med UiO. Det er formelig ikke mulig å sammenligne de to kandidatene, ifølge artikkelforfatterne. Ottersen stiller seg nemlig til disposisjon for UiO, Wyller stiller bare til valg.

Ottersen er åpenbart en ytterst kvalifisert rektorkandidat med en internasjonal profil, men det er også Trygve Wyller, både som forsker og som universitetspolitiker.

I universitetssammenheng er det nå engang slik at kompetanse bedømmes av kvalifiserte personer innenfor samme fagfelt. Å overskride sine egne faglige sirkler og bedømme andres faglige kompetanse er et tegn på manglende dømmekraft og faglig judicium. Den som gjør slikt, fremstår rett og slett som latterlige og uten faglig integritet, og i en valgkamp ved et universitet er dette et av de skitneste og minst akademiske knep man kan ta i bruk. Det betyr vel at Stenseth og Jamtveit frykter for at Wyller både vil og kan, og at uenigheten dreier seg om et universitetspolitisk veivalg.