SKARP SENATOR: Elizabeth Warren er den nye ledestjernen på venstresiden i amerikansk politikk. Som Hillary-supporter kan hun også lege sårene i det demokratiske partiet.  EPA/MICHAEL REYNOLDS
SKARP SENATOR: Elizabeth Warren er den nye ledestjernen på venstresiden i amerikansk politikk. Som Hillary-supporter kan hun også lege sårene i det demokratiske partiet.  EPA/MICHAEL REYNOLDSVis mer

Lederstrid hos demokratene

Elizabeth kan overta tronen etter Hillary

Elizabeth Warren er den nye ledestjerna på venstresiden. Republikanerne hjelper henne så godt de kan.

Kommentar

Splid og tvil preger fortsatt demokratene etter sjokket i november. Ulike fraksjoner er i åpen strid både om historieskriving og veien videre. Bernie Sanders opptrer som han varslet som en leder for de progressive, men er for omstridt blant Hillary-velgere til å bli den samlende figuren som skal lege dype sår.

Den rollen har en annen senator, Elizabeth Warren, tatt og dels fått av partiledelsen i Kongressen. Hun har ledet an i demokratenes utspørringer av Donald Trumps nye ministre, og har i tillegg vært den politiske stjerna i demonstrasjoner mot Trump, både i gatene og i pressen. Hun er elsket begge steder for å være smart, fryktløs og ikke Bernie Sanders.

Den endelige kroningen skjedde onsdag da Elizabeth Warren ble klubbet ned av republikanernes majoritetsleder Mitch McConnell midt i et innlegg mot Jeff Sessions, den omstridte nye justisministeren. Warren var i ferd med å lese et brev fra enken etter Martin Luther King, Coretta Scott King, skrevet i protest mot at Sessions skulle godkjennes som føderal dommer. King mente at en mann som hadde misbrukt sin rolle som statsadvokat i Alabama til å trakassere svarte velgere, ikke var egnet som dommer. Det var senatet enig med henne i. Den gangen.

Ikke på 1960-tallet. Men i 1986. Den samme mannen er nå USAs justisminister.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange lurte på hva i huleste McConnell mente å oppnå med å klubbe ned Warren. Symbolverdien var så tung at den skrek mot alle som så på. Der sto en eldre hvit mann i Senatet, majoritetslederen, og ba en kvinne om å holde kjeft, fordi hun leste et brev fra en av landets mest kjente borgerrettighetsforkjempere. Om rasisme og diskriminering.

McConnells besynderlige og overraskende avbrytning ga selvfølgelig Warren bare et enda større publikum og sørget for at enda flere leste Kings glemte brev, som straks spredtes i sosiale medier. Det første Warren gjorde var å be seg unnskyldt, så hun kunne gå ut og lese brevet for et utall medier som hun visste sto utenfor og ventet.

Det er Warrens spesiale, sier hennes kritikere. Hun tilbringer mer tid i rotunden med mediene enn i salen. Uansett, det som skjedde etter klubbingen måtte McConnell og republikanerne ha forutsett.

Det kan hende de ikke er så livsfjerne og dumme som twitter først ville ha dem til, og at demokratene ikke liker svaret på hva i huleste McConnell drev med.

Republikanerne har ikke noe imot at den progressive fløyen tar over det demokratiske partiet. Ved å gjøre Warren til en hovedmotstander, styrker de hennes posisjon blant demokrater og med litt flaks får de enda en eldre kvinne fra en liberal stat på østkysten som motstander i 2020. Selv om hun ikke selv skulle stille, håper de hun drar partiet til venstre uten den motstanden mer markante progressive ville vekke.

De siste ukene har mobiliseringen mot Trump vært formidabel. Republikanerne håper at Warren skal bidra til å brenne kruttet før de virkelige slagene står. Hun er en stjerne i den nye protestbevegelsen og på YouTube, men kan et så sterkt engasjement vare i lengden? Vil folk flest gå lei av de sinte protestene og ønske å gå videre i livene sine?

Det avhenger jo av en mann. Fortsetter Trump som han stevner, er det åpenbart en fare for at at splittelsen går dypere og grasrotopprøret brer om seg. Allerede sammenliknes det som skjer på venstresida med Tea Party-bevegelsen, som flommet over Obama bare to år etter at han ble valgt, ødela presidentskapet, men også det republikanske partiet og banet veien for Trump.

Warren kan være den ene som klarer å samle demokratene akkurat nå. Hun er mer spiselig for moderate demokrater og Hillary-supportere enn Bernie. Ja, hun tilhører venstresiden, men slåss for Hillary Clinton. Ikke bare i valget, hun var blant dem som oppfordret henne til å stille igjen etter Obamas gjenvalg 2012. Det høres kanskje ikke ut som en anbefaling i dagens lys, men for de 65,8 millionene av demokrater som tross alt stemte på Hillary Clinton, er det betryggende.

Warren har dessuten vært en tydelig forkjemper for kvinner og minoriteters rettigheter i en tid hvor progressive vil kaste identitetspolitikk ut med badevannet. Den bitre konflikten mellom kjernen blant Hillary-supportere og Bernie bros handler i stor grad om denne dragkampen. Det er blitt litt stillere etter den historiske kvinnemarsjen, innreiseforbudet for muslimer og ukens batalje om Sessions i Senatet, men det er tidlig i perioden.

Elizabeth Warren må derfor ses som en de fleste demokrater nå kan omfavne og begeistres av i protest mot Trump. Det verste som kan skje henne er å gjøre henne til en lederkandidat. Hun er 67 år. La henne i stedet rydde veien for yngre talenter.

Og underveis irriterer hun vettet av Trump. Det er det ikke så mange hos demokratene som kan skryte av lenger.