Ellens signingsferd

På en ny scene står Ellen Horn mutters alene i to strake timer hver eneste kveld og er Sigrid Undset. Riksteatrets turnébuss er hennes faste holdepunkt denne høsten.

GRIMSTAD/TØNSBERG: - Jeg har begynt å sove middag igjen. Et par timer før forestilling går jeg opp på hotellrommet og legger meg nedpå og leser gjennom manus. Så tar jeg meg en lur.

Ellen Horn ligger på ei hotellseng i Grimstad og blar i det 65 sider lange manuset til Riksteaterforestillingen «Undset».

- Du skulle ha sett det opprinnelige manuset, med alle overstrykningene og endringene. Det skal jeg donere til Teatermuseet.

Sammentreff

«Undset» hadde premiere på Maihaugen 24. september. Otto Homlung og Tine Thomassen har skrevet teksten med Ellen Horn i tankene.

- Jeg nølte da riksteatersjef Bente Erichsen spurte, ville se manus først. «Det fins ikke ennå,» sa Bente. «Hvem skal jeg spille mot, da?» spurte jeg. «Deg selv,» svarte hun.

Men Ellen Horn nølte ikke lenge. Hun ville spille teater igjen, etter mange år på andre scener som teatersjef og kulturminister.

- Mens jeg satt i Kulturdepartementet, tenkte jeg at når dette er over, skal jeg reise rundt i en folkevognbuss og spille teater på campingplasser. Det ble jo ikke helt sånn, men nesten. Jeg føler at jeg har gjenoppdaget den gode, gamle teatertruppfølelsen, det er noe helt spesielt å reise landet rundt på denne måten.

Denne kvelden er det Grimstad Kulturhus som står for tur. De drøyt fire hundre billettene er revet vekk, til og med i trappa har folk benket seg på medbrakte puter. Fra Alta i nord til Kristiansand i sør er «Undset» er formidabel suksess.

- Det var mange som var skeptiske og litt overbærende i starten. Ikke jeg. Men fallhøyden var stor, og jeg føler meg som et modig menneske.

Ellen har funnet garderoben og får på seg hår, sminke og kostyme.

- Aldri lei

Ellens eneste medspillere på scenen er lysbildene og Ketil Bjørnstads musikk. Sufflør Kristin Skiftun sitter inne i skyggene, men denne kvelden har hun lite å gjøre. Stemningen i salen er fortettet da de to timene nærmer seg slutten. Til og med den spredte hosten har stilnet mens Ellen har formidlet Sigrid Undsets sterke historie. Da Undset er død, braker applausen løs. Tilbake i garderoben venter blomster og brev fra en gammel tante Ellen ikke har hørt fra på mange år.

- Det er en enorm fysisk påkjenning og krever en ekstrem konsentrasjon. Jeg er helt utblåst etterpå. Men jeg blir ikke lei, for publikum er jo nytt hver kveld.

Et kvarter seinere er Sigrid Undset pakket ned og alt utstyret på vei inn i bussen.

Skuffet over Valgerd

Neste morgen, klokka ti presis, setter turnébussen kursen mot Ellens hjemby Tønsberg. Der skal truppen ha base før kveldens forestilling i Horten. Ellen benytter reisetida til å strikke et skjerf til datteren.

- Jeg føler meg veldig nær Sigrid Undset. Jeg var ingen kjenner før jeg begynte dette arbeidet, jeg hadde en liten rolle i «Jenny», og så besøkte jeg Bjerkebæk mens jeg var kulturminister. Nå fyller hun meg. Jeg forsvarer henne veldig.

Siden turnéstart har Ellen hatt bare én fridag. Den tilbrakte hun hjemme i Oslo.

- Jeg spratt rundt som en strikkball - vasket klær, var hos frisøren, ble intervjuet av israelsk fjernsyn og laget kjøttkaker. Heldigvis har jeg en kul mann som bare sitter i sofaen og himler med øynene. Jeg er en sånn type som liker å ordne opp, enten det er på hjemmebane, teatret eller i Kulturdepartementet.

Det hender Ellen Horn har medfølelse med sin etterfølger Valgerd Svarstad Haugland.

- Men jeg er skuffet over at hun fra sin posisjon ikke har greid å få mer å rutte med.

Nei, politikeren Ellen Horn er langt fra pensjonert. Hun er Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Oslo foran kommunevalget.

- Den jobben er som skapt for meg. Mange spør om jeg ikke har hatt nok kanapeer og snorklipping, men det handler ikke bare om det. Jeg vil gjøre noe med hele Forskjells-Oslo. Vi må finne tilbake til solidaritetstanken igjen.

Vi er framme i Tønsberg, og Ellen tar oss med på en vandring på gamle tomter. Midt ute på en parkeringsplass stanser hun.

- Her lå barndomshjemmet mitt. Det er ganske vemodig at det har blitt noe så kjedelig som en parkeringsplass.

Ellen var fem år da foreldrene tok med seg de fem barna og flyttet fra Canada til Tønsberg.

- Organisasjonstalent

- Jeg har arvet overskuddet og organisasjonstalentet fra mor. Hun var også glad i mennesker, og var kjent og kjær for alle i lokalmiljøet. Hun døde av Alzheimer for noen år siden.

Ellen var den første russerevysjefen i Tønsberg, og etter gymnaset dro hun til Oslo og lærte seg dokketeater av Mykle-familien.

- Agnar var min første instruktør, jeg debuterte på Oslo Nyes dokketeater som hushjelpen Fata Morgana i «Ali Baba og de førti røverne». Prøvene foregikk hjemme hos Agnar i Asker. Så reiste vi på turné, og jeg søkte i smug på Teaterhøgskolen og kom inn på første forsøk. Det er min største personlige triumf.

I desember lander «Undset» på Nationaltheatret.

- Det blir som å komme hjem. Jeg har ikke vært der så mye etter at jeg sluttet, jeg ville ikke bli en sånn gammelsjef som henger i skjørtene på Eirik Stubø.

Sier Ellen Horn, før hun forsvinner opp på hotellrommet sitt. Det er tid for dagens lur.

UNDER HUDEN: 52 forestillinger med «Undset» skal Ellen Horn spille med Riksteatret. De aller fleste er utsolgt.