Elleve av fjorten nominerte er kvinner

Men å få tenåringsgutter til å lese er vel ikke Nordisk råds problem? skriver Cathrine Krøger.

KVINNER I TET: For to uker siden ble nominasjonene til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris kjent. 11 av 14 nominerte er kvinner. Inga Sætre er blant de nominerte, her fra hun vant Brageprisen i 2011. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
KVINNER I TET: For to uker siden ble nominasjonene til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris kjent. 11 av 14 nominerte er kvinner. Inga Sætre er blant de nominerte, her fra hun vant Brageprisen i 2011. Foto: Håkon Mosvold Larsen / ScanpixVis mer

KOMMENTAR: «Det skulle vært flere Inga Sætrer og færre rosabloggere her i verden», skrev Dagbladets Erle Marie Sørheim om tegneserieromanen «Fallteknikk» (2011).

Det mener åpenbart også juryen til Nordisk råds nyopprettede barne- og ungdomslitteraturpris. De nominerte boka som handler om unge Rakel, som har blitt gravid etter et tilfeldig opplegg. Tematikken er ikke ukjent, men den er laget i en teknikk som er på full fart inn i ungdomsboklitteraturen: tegneserieromanen. Boka har allerede sopt med seg både Brageprisen og Kulturdepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur for beste tegneserie 2011.

Mer overraskende er den andre av de nominerte: Aino Bassos «Inn i elden» (2012) handler om heksebrenning på 1600-tallet. Ved siden av et vakkert språk, er det muligens temaet og den historiske forankringen som har falt i smak hos juryen. I tillegg er Signe Iversen og Sissel Horndal nominert fra Det samiske språkområdet for «Mánugánda ja Heike» en lettlest billedbok for barn.

At det nå har blitt en egen Nordisk råds pris for barne- og ungdomslitteratur er en velfortjent seier for sjangeren. Men ingen pris uten debatt, og etikkprofessor Knut Ims mener det kan være et problem at to av de tre norske jurymedlemmene har bindinger til forlag. Nå tyder ikke nominasjonene på noen som helst slags bindinger.

Ingen av kandidatene er opplagte, men med bare to faste jurymedlemmer — også det et problem ifølge Ims — blir det selvsagt også et spørsmål om smak. Eller helst hva juryen legger mest vekt på; tema, originalitet, sjanger, stil, estetikk, leservennlighet. Norsk barne- og ungdomslitteratur holder et høyt nivå, og det er et vel av utgivelser å velge mellom de senere årene som ville tilfredsstilt samtlige krav.

Det er likevel ett påfallende trekk ved samtlige nominasjoner til Nordisk råd. Blant de fjorten nominerte er elleve av titlene skrevet av kvinner. Danmark stiller med to mannlige kandidater, med illustrasjoner av kvinner. Mens Grønlands bidrag er skrevet av en mann, men handler om en kvinnelig sjaman.

Det er mulig skjevfordelingen er tilfeldig — de ulike lands juryer har jo ikke samarbeidet. Men heldig er det ikke. For det går jo ikke an å si at barne- og ungdomslitteraturen er dominert av kvinnelige forfattere. Det er selvsagt heller ikke slik at kvinnelige forfattere kun skriver for jenter. Men det må kunne kalles en tendens, i hvert fall om en ser på de norske nominasjonene. Og i motsetning til voksenlitteraturen, der det å skille mellom kjønn er tabu, er forlagenes bevisste kjønnsdeling i ungdomslitteraturen langt mer dominerende enn for bare noen år siden.

I ungdomslitterære kretser er det et evig tilbakevendende tema at det er vanskelig å få tenåringsgutter til å lese. Nominasjonene tyder på at det ikke er prisens oppgave å løse det problemet. Fotballbøker er vel ikke akkurat priskandidater.