Ellevill harselas

Bo Fowlers «Skepsis A/S» kan virke som det reine vås, men er likevel intelligent nok til å være underholdende - og kanskje også såkalt tankevekkende.

Akkurat troverdig virker det vel ikke når jeg-personen er en handlevogn med eksamen i agnostisisme og som, i likhet med andre hjelpemidler, har fått implantert en uendelighetsbrikke som har gitt den kunstig intelligens, og - ved en fatal misforståelse - også troen på Gud. # For det er tro eller ikke tro som er det sentrale i denne boka, som foregår tretti år fram i tid og der den egentlige hovedpersonen er skeptikeren og menneskevennen Malroy, verdens rikeste mann. Sin formue har han skapt seg ved sin veddemålsbusiness, der folk, ut fra credoet «Jeg tror, altså vedder jeg», vedder seg til raka fant for å bevise sin tro på Gud. Noe som gjør at bl.a. den anglikanske kirke går konkurs på at erkebiskopen vedder kirkens siste millioner på at «Gud er kjærlighet». Kirken ender til slutt som supermarked, der prestene må ha reklame på ryggen for å overleve.

Massegrav

Moralen i denne harselasen er ifølge Fowler det at mennesker betyr mer enn sannheten og at det er bedre å redde menneskeliv enn å gruble over Guds eksistens - slik Malroy bruker sin formue til å rette opp balansen mellom de fattige og de rike - bl.a. ved å begynne å dyrke ørkenen.

Samtidig kan det synes som om Fowler mener vi trenger en tro, som når han lar alle hjelpemidlene få fjernet sin tro på Gud - og jorda forvandles til en blodig massegrav idet hjelpemidlene blir reine mordermaskiner: barnevogner dreper spedbarn, barbermaskiner kutter strupen på sine brukere.

Ellevill

Forfatteren er med andre ord ikke redd for å overdrive og «Skepsis A/S» blir i mine øyne kanskje litt for ellevill til å være morsom - eller farlig. For Fowler vil nok mer enn rein harselas og er britisk, velutdannet og «uærbødig» nok til å gjøre seg lystig over både Descartes, treenighetslæren og Frelseren selv. Men om han med sin harselas over Troen håper å provosere, så er han nok litt seint ute.