Det er regissøren Carl Jørgen Kiønig som har grepet fatt i Alex Brinchmanns gamle lystspill fra 1940, plukket en rekke musikalske svisker fra etterkrigstida og latt et ungt ensemble på tolv skuespillere og dansere leke fram en boblende overskuddsoppsetning. Gjennom to og en halv time balanserer den fornøyelig og muntert mellom parodien på, og kjærlighetserklæringen til, 50-tallets typer og livsstil.

Eksperiment

I sentrum for intrigene står den fest -og livsglade arkitekten Blom (Kåre Conradi). Hans store problem er hans kone Helene (Kjersti Elvik), en grå og hverdagslig mus, som ikke deler ektemannens sans for fuktige fester og ubekymret uteliv. Blom ber derfor sin venn doktor Holm (Kim Haugen) om hjelp. Holm eksperimenterer med hormoner, og en stor sprøyte hormonblanding vil kunne piffe opp fru Blom.

Det går ikke helt som de to herrene vil. Fru Blom er lurere enn de tror. Men fart i sakene blir det likevel. For fru Blom lar mannen få smake sin egen medisin.

Tidskoloritt

På en praktfull karusell av stilfulle 50-talls kjoler og stramme smokinger (signert William), smektende danserytmer (koreografi: Un-Magritt Nordseth), tidsriktig funkisinteriør med speil-barskap og nattklubber a la gamle Regnbuen (scenografi: John-Kristian Alsaker) dreier vi rundt i en 50-talls oslosk glam-verden. Med et snev av nostalgi for de som husker. Med masse deilig ironi for oss som bare kjenner epoken fra bøker, film og musikk.