Ellevill «western»

Sjenerøs, men litt for utflytende om skakke skjebner i gokkaste vest.

BOK: Marita Liabø er en samfunnsengasjert, mangfoldig og språkbegavet forfatter. Hun skriver både på bokmål og nynorsk, fra by og bygd.

I fjorårets roman «Under brua» møtte vi sogningen Simon som ble funnet under ei bru av eksotiske Sunniva. De to fant hverandre, og årets roman er en slags oppfølger til fjorårets.

Medmenneske

Her har Simon og Sunniva bosatt seg i en rorbu på en øy i havgapet. Simon har kuttet ut jobben som systemutvikler. Som han sier:

«Eg har tenkt å vere medmenneske. Blant anna skal eg ta vare på folk på alskens kurs. Eg skal ta imot folk med kurs i rett retning og folk med kurs mot fjellveggen, og her skal det gå an å puste.»

Mentalkjærlighet

Sunniva på sin side sliter med sitt. Hun klarer ikke den fysiske kjærligheten til Simon, men bare «mentalkjærleiken». Årsakene er litt diffuse, blant annet en brutal ekskjæreste som nå er frelst. Sunniva selv sier bare «Eg vil ikkje. Eg vil vere i fred…Verda er for…vulgær for meg. Alle tullar og ler. Alle drikk.»

Liabø er en sjenerøs forfatter. Hun har et godt språk, er reflektert, humoristisk og en god billedsnekker. Samt at boka rommer mye polemikk mot den vestlige verden. Som det groteske i at én person dør hvert fjerde sekund av sult og underernæring mens tretti prosent av all amerikansk mat blir kastet. Liabø sveiper også innom Koranen og svinekjøtt og kristen vekkelse og utroskap. Og fondssparing og aksjer og olje og realityshow fra «gokkaste vest».

Dramatikk og utroskap

Liabø har tidligere leflet lett med krimsjangeren. Også i «Hoppe naken» er det dramatikk. Øyboeren Rita drikker for mye på julekvelden og dør av metanolforgiftning. Politiet mistenker nissen. Eller også Simon, som har laget et whiskydestilleri. Han er også svak nok til å falle for sin fristende svigerinne, og besvangrer henne.

«Hoppe naken» er skakk og original, men ikke helt vellykket. Sjenerøs som den er, rommer den altfor mye. Ordspillene, polemikken, humoren, alle skjebnene, det blir for tett, litt retningsløst og vanskelig å komme inn i. Boka lider under et manglende plott, og favner så vidt at den mister noe av sin kraft.