Ellevilt samarbeid

Den kritikerroste roman-og manusforfatteren Jonny Halberg våknet i går opp til kjempekritikker for sin siste roman «Flommen». Men æren må også deles med hans forlegger Torleiv Grue i Kolon.

Første kapittel og mer om Halberg og «Flommen»

- Det er innmari lett å være Jonnys forlegger, sier Torleiv Grue. - Jeg får ikke følelsen av at Torleiv styrer meg, men han gjør det nok på en subtil måte, sier Jonny Halberg. I går feiret de strålende anmeldelser av Halbergs roman «Flommen».

- Vi er gode til å snakke i munnen på hverandre, sier Torleiv Grue og bestiller et glass vin.

Dagbladet traff forlegger og forfatter i Kolon på Theatercaféen i Oslo i går formiddag. Der slapp de jubelen løs.

- Særlig etter et par glass vin, sier Jonny Halberg og bestiller vin han også.

De to møttes første gang da Jonny Halberg jobbet som sivilarbeider i Oslo Kringkastar. I studio hadde han Øyvind Berg og Torleiv Grue og en hel flaske brandy. Den gode stemningen ble starten på et fruktbart samarbeid. Halberg skrev poesi. Ikke noe annet. Men Grue fikk forfatterspiren til å prøve å skrive prosa i stedet.

- Det gikk et skred

- Plutselig hadde Halberg skrevet fem noveller. Det gikk et skred. Grue inviterte Halberg på middag på Celsius da han ble antatt første gang. Halberg kom for seint og var dritings. Da han fikk beskjed om at det ble bok, forsvant han, og kom tilbake to timer seinere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det var en jævlig god debut, sier Grue.

- Nå blir det mye skryt, Torleiv. Halberg himler med øynene.

- Ja, men boka står der, den. Alle kan gå hjem og se, svarer Grue. Så begynte Halberg å skrive lyrikk igjen.

- En vet ikke alltid sitt eget beste, sier han. Men så, etter tre år, kom novellesamling nummer to.

Krangler

Halberg mener at Grue jobber på en måte som setter forfatteren fri.

- Konstellasjonen mellom oss har vært bra på alle måter. Det økonomiske kan vi snakke om seinere, sier Halberg.

- Hver gang det går bra, skal det feires. Da blir det krangel. Når Torleiv ser at noe går bra, hoper bekymringene seg opp, sier Halberg. Grue forklarer:

- Det er like vanskelig å ta en suksess som en fiasko.

Ifølge Halberg er det ikke champagnekorkene som gjør ei bok. - Det er veldig ålreit å bli piska til siste slutt og bli avkrevd mye. Det er mange som setter pris på nettopp det ved Torleiv.

- Det som var så fint da jeg kom i gang med «Trass» (Halbergs første roman), var at Torleiv ikke hadde noen gode råd å gi om det å skrive en roman. - Nei, selvfølgelig ikke. Da hadde jeg skrivi'n sjæl, svarer Grue.

- Skjørt vennskap

Halberg forteller at Grue har evnen til å gi ham tilbake troen på seg selv når han er langt nede. Grue hevder at det er et privilegium å ha sånne forfattere som Halberg. De skryter uhemmet av hverandre. Men plass til skikkelig uenighet og krangler er også viktig.

- Det er ikke mange man lever så tett med. Forleggerne får ofte en foreldrerolle, men det er viktig at de ikke gjør en sønn eller datter av forfatteren. Det forkludrer arbeidet, mener Halberg.

- Forholdet mellom forfatter og forlegger er profesjonelt. Det må det og skal det være. Men kunst involverer jo følelser. Det kan utvikle seg til å bli et vennskap over tid, et skjørt vennskap, sier Grue. Halberg sier at det beste og det verste ved Grue er at når han er på sporet, blir han ufattelig stor i kjeften og sta.

- Jeg som trodde jeg var en dannet mann, sier Grue.

- Ko-ko, ko-ko, kommer det fra Halberg. Grue sier at det beste og det verste ved Halberg er at han er en helt ordentlig forfatter.

- Jonnys tempo gjør at han blir oppdaget hver gang, men samtidig er det den jobben han gjør i de lange periodene som er grunnen til at det blir så gode bøker.

- Faen, du vil at jeg skal bli en sånn forfatter som gir ut bøker hvert år. Dette høres ut som et umulig ekteskap, sier Halberg.

- Ja, det er det det er. Det er det som er hele moroa, ler Grue.

ÅRETS FORFATTER? Ifølge Torleiv Grue (t.h.) ville Jonny Halberg bli lyriker fordi alle vennene hans var det. Jonny Halberg har tidligere hatt suksess med novellesamlingen «Overgang til tertiær», romanen «Trass» og filmmanuset til «Budbringeren».