Elliott Smith med integriteten inntakt

Sårheten sjøl blant nyere, amerikanske singer-songwritere er blitt streitere, men integriteten beholdes.

Portland, Oregon-sangeren Elliott Smith fikk sitt kommersielle gjennombrudd med «Miss Misery» fra Gus Van Sants «Good Will Hunting»-film for tre år siden. Før det ga han ut tre album med triste, ensomme kassegitar-sanger på uavhengige selskaper. «Figure 8» er hans album nummer fem, og oppfølgeren til «XO» (1998). Her kombinerer Smith den aspløv-skjøre tonen fra tidligere tider med et velprodusert og mer instrumenttungt lydbilde. Smith er fortsatt den deprimerte, forlatte, desillusjonerte og grublende unge mannen som skriver sanger for å glemme og for å lege sine egne sår. Men Smith evner gang på gang å blande sitt eget introverte utgangspunkt med sanger som har en direkte effekt på lytteren. Det underfundige og det umiddelbare går opp i en høyere enhet fordi Smith er en sjeldent begava låtskriver og tekstframfører. Enten man ser på han som en budbringer for håp eller håpløshet, framstår han som en artist med reine og inderlige kvaliteter.

Håkon Moslet

CDElliott Smith

«Figure 8»

(Dreamworks/Universal)

x