USUNN DEBATT:  Om barn gjør oss mer eller mindre lykkelige, er en usunn debatt. Hvorfor? Fordi hvis man får barn for å bli mer lykkelig, legger man en byrde på skuldrene til barnet. Foto: NTB scanpix
USUNN DEBATT: Om barn gjør oss mer eller mindre lykkelige, er en usunn debatt. Hvorfor? Fordi hvis man får barn for å bli mer lykkelig, legger man en byrde på skuldrene til barnet. Foto: NTB scanpixVis mer

Elsker du livet, Aksel?

Det kan godt hende at å få barn kan gi livet mer mening. Men er det ikke litt bakvendt å sette et nytt liv til verden for å finne meningen med sitt eget?

Meninger

Bør jeg få barn? spør Aksel Braanen Sterri i Dagbladet 16.08. Han svarer på spørsmålet sitt selv, når han skriver at det overhodet ikke frister akkurat nå. Men det virker jo som om han kanskje vil ha det i fremtiden?

Aksel er flink til å vise til forskning som viser hvilke aktiviteter som gjør oss mer eller mindre lykkelig. Hva med å tenke på lykke som en tilstand i stedet for en destinasjon man kommer til ved å utføre aktiviteter? Man kan våkne om morgenen og være lykkelig av den enkle grunn at man fortsatt eksisterer. Woho, jeg lever fortsatt! Lykke er bare en tilstand, og fordrer ikke nødvendigvis at man har gjort A, B og C først, selv om for eksempel reklamebransjen vil ha oss til å tro at det hjelper å kjøpe noe.

Om barn gjør oss mer eller mindre lykkelige, er en usunn debatt. Hvorfor? Fordi hvis man får barn for å bli mer lykkelig, legger man en byrde på skuldrene til barnet. Ingen har bedt om å bli født, og barnet har ikke ansvaret for lykken til foreldrene. Dette utelukker naturligvis ikke at man kan bli lykkeligere av å få barn. Poenget er bare at økt lykke ikke bør være hovedmotivasjonen for å sette et nytt liv til verden. Lykkelig bør man helst være fra før av. Det er tross alt foreldrene som har ansvaret for at barnet er lykkelig, og ikke motsatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Foreldre-barn-relasjonen beskriver han som en relasjon der foreldrene bare gir og gir i begynnelsen. Jeg vil bare tilføye at når man gir i begynnelsen, så gir man videre det noen ga til deg da du ble født. Hver gang nybakte foreldre synes det er slitsomt å ta vare på små barn, bør de kanskje sende noen takknemlige tanker til sine egne omsorgspersoner. Den slitsomme småbarnsperioden er blant annet en påminnelse om at du selv lever fordi noen tok vare på deg som baby. Forresten er det litt feil å omtale barn som prosjekter. Barn er mennesker.

Det kan godt hende at å få barn kan gi livet mer mening. Men er det ikke litt bakvendt å sette et nytt liv til verden for å finne meningen med sitt eget? Har man et meningsfylt liv før man får barn, har man større kapasitet til å hjelpe barnet med å finne mening med sitt. Forresten så mener jeg at meninga med livet er å ha det bra. La meg minne om at vi er en dyrerase som har usedvanlig gode forutsetninger for å leve gode liv, på den aller kuleste planeten vi vet om i hele universet. Kanskje er en bunnløs kjærlighet til livet, den beste grunnen for å gi et nytt liv i gave?