Elsker golf og Turboneger

Alice Cooper elsker Turboneger, golf og George W. Bush. Nå er 58-åringen tilbake med sitt 28. album. Tror han.

LONDON (Dagbladet): - Så du er norsk? spør den barbeinte og pinglete mannen i sofaen. - Tell me, Turbonegro - are they Norwegians too? Jeg elsker de gutta, they're fucking great. De er The Village People of heavy metal!

Alice Cooper er blitt 58 år og er snart i butikkene med nytt album. Det er en «live in the studio»-øvelse med fullt trøkk.

- Mitt 28. album, I think, måtte bli høyt og aggressivt.

Men det er ikke mye trøkk og aggressivitet i gubben som møter meg med en cola light og flere lange rør med rød lakris.

Hadde det vært en selvangivelse vi skulle fylle ut, ville «absolutt tilbakelent» gått rett inn i rubrikken for stilling.

Vil se på golf

- Håper det ikke gjør noe at vi ser litt golf på TV mens vi gjør dette her, sier Alice Cooper.

- På ingen måte, svarer jeg. - Skrur du av boksen, ser du ryggen min før den neste putten.

- Oh, good. Du er en golfer. It's the greatest game on earth. Jeg har fire i handikap og spiller seks dager i uka.

Plateselskapet hadde advart mot golf før dette intervjuet. «Ikke ta det opp før på slutten - Alice vil snakke om det nye albumet, det er det dette handler om,» lød det i en e-post. Akkurat, ja - vil ikke snakke om golf. For etter at vi har gjort unna den nesegruse beundringen for Turbonegers «Fuck the World» og deres kostymer - «Første gangen jeg så dem på TV, trodde jeg det var en homoparade,» ler Alice - så handler denne praten stort sett om golf.

Og gamle venner som drakk seg i hjel. Gamle venner som dopet seg til døde. Gamle venner som prøver å drikke og dope seg i hjel. Og gammal fyll.

Redd for helsa til Ozzy

- Jim Morrison (The Doors), Keith Moon (The Who), Janis Joplin, Jimi Hendrix, John Belushi (skuespiller) - det gikk galt med dem alle sammen, sier Alice Cooper. - Og det er derfor jeg har vært tørr i snart 23 år. Jeg lærte til slutt. Jeg kastet til slutt opp blod hver morgen, og skjønte at det bare var to veier ut av det livet jeg levde:

Døden eller et liv uten rus.

- Lever du imaget ditt for lenge, dør du av det, sier Alice Cooper. - Og tro meg på det, jeg levde ut AC så det holdt. Og derfor liker jeg ikke skjelvinga til Ozzy (Osbourne). Du har sett det på TV, right? It looks really bad. Og derfor ble det golf, et nytt liv og Scotsdale, Arizona på meg.

Men:

- Golf og Alice Cooper på scenen matcher ikke, sier han. - Rockeren Alice Cooper hater golf. Ga du ham ei kølle i hånda, ville han se på den som et våpen. Så livet mitt er delt opp i golf og ikke golf.

Dr. Jekyll spiller - Mr. Hyde gjør det ikke.

Men Mr. Hyde spiller musikk. Fortsatt. Uten giljotin, halshogde kyllinger og sprutende blod, men likevel - han spiller. Og med den samme lidenskapen som før. Det er «The Eyes of Alice Cooper» et bevis på.

Rett inn - rett ut

Trøkket i låtene er umiskjennelig Alice Coopersk.

- Det må være rock tvers igjennom. Så jeg skrev 12 nye låter, tok med meg bandet i studio og spilte inn én låt per dag.

- Vi øvde i seks timer, spiste middag, gjorde 20 opptak og plukket ut det beste uten å forandre, finjustere eller mikse noe som helst.

Og det er Alice Cooper stolt av. Live i studio, som det heter - det bandet putter inn, er det du får på CD-en. Og så er det kjemisk fritt for politikk, samfunnsengasjement og meninger.

Fordi det etter Coopers mening ikke hører hjemme i rock'n'roll.

- Politikk er fienden

- Politisk rock er forræderi, sier han. - Politikk skal være fienden - det hører ikke hjemme i låtene. Jeg vet at Bono, Sting og John Lennon ville være uenige med meg, but so what? La de som er politisk motiverte være det, greit for meg. Så går jeg og gjør min rock'n'roll slik rock'n'roll skal gjøres.

- Så du ønsker ikke makt og innflytelse?

- Bush har makt, og han liker jeg. Vi trenger en John Wayne som president, en som skyter fra hofta når terroristene oppfører seg som de gjør. Men jeg, hva skal jeg med makt ut over en Ferrari med 400 hestekrefter? That's the power I like, sier Alice Cooper.

Rockens Kaptein Krok

Det er med andre ord ingen overhengende fare for at gubben skal bli voksen. I hvert fall ikke denne måneden. Alice Cooper må bare leke, enten han spiller rock eller oppfører seg dannet på golfbanen. For det gjør han - du er jo ikke rabiat når du innimellom går en runde med superstjerner som Tiger Woods, Michael Jordan, Clint Eastwood, Joe Pesci...and you name them.

- I've played them all, sier Alice.

Så hva er da greia hans? Hva er det som får en skapning fra rockens kritt-tid til fortsatt å farge håret ravnsvart og nekte å gi seg?

- Noen har et Peter Pan-kompleks, sier Alice. Mitt er mer av typen Kaptein Krok.

- I'm the bad guy når jeg opptrer. Men når jeg må være voksen, far, bestefar og ektemann, så er jeg det - voksen. Når jeg spiller rock'n'roll, hiver jeg alt ut av vinduet.

Og det holder fysisk også. Hans trofaste venn i snart 23 år - the diet coke - har sørget for det.

- Jeg er i bedre form nå enn da jeg var på topp i 70-åra.

Kommer til Oslo

Alice Cooper tar med seg bandet sitt til Oslo neste sommer. Han lurer på om det er noen OK golfbaner der. Og så er det slutt, tida er ute, for ute i gangen sitter en fyr fra Süddeutsche Zeitung. Som ikke ser ut som en golfspiller.

Men det er ikke «vær så god neste» riktig ennå. Alice Cooper må nemlig kvitte seg med et par cola light først. Men han snur på veien til do, kommer etter ut i gangen og sier golf-broderlig:

- Listen, man - ta deg en tur til Scotsdale, gå på restauranten min og spør etter meg. Si du er den norske journalisten som intervjuet meg i London. Og så kan vi spille en runde på countryklubben. Jeg husker deg. Golf og rock'n'roll, you know - en bra miks, sier Alice.

- Men ikke ta med deg køllene dine. Du trenger ikke det. Jeg har huset fullt.

ALICE GIR SEG IKKE: Alice Cooper er like hard som før på sitt nye album «The Eyes of Alice Cooper». Men på fritida er han en tørrlagt bestefar som er hekta på golf.