-  Elsker Munch og Ibsen

Nick Cave er i Oslo. Tynn som en firfisle. Og med et blikk som brenner blått mellom det svarte håret, de kraftige øyenbrynene og den kjellerbleke ansiktshuden.

Han er svært fornøyd med den varme, samtidig behagelig reserverte holdningen han møtte i et fullsatt Oslo Konserthus søndag kveld. Norge gjør ham nysgjerrig. Han liker innflygingen, forteller han. Den ville naturen. Og fjordene? Hvor er egentlig de? Utenfor Oslo?

-  Ikke akkurat, nærmere Bergen.

-  Der har jeg aldri vært, sier Cave.

-  Jo da, det har du.

-  Har jeg? OK, hvis du sier det.

-  Har du noe forhold til norsk kultur?

-  Jeg elsker Munch. Jeg går alltid på Munch-museet. Nå var det stengt, men jeg har sett bildene som henger på Nasjonalgalleriet. Fantastisk. Munch ga meg et kick som ung kunststudent. I 16- 17-årsalderen malte jeg bilder inspirert av ham.

-  Du leser mye. Hva med Hamsun? Eller Ibsen?

-  Ibsen er stor. Jeg så nettopp «Brand» i London. En enestående story. Det skinner et mørkt lys hos både Ibsen og Munch. Noe sterkt symbolsk. Snø. «Brand» har et mørkt forhold til snøen. Det ender med et snøras, ikke sant.

-  Jo, det er vår form for apokalypse. Det er jo også mye undergang i din musikk. Katastrofe på den ene siden, frelse på den andre. Er det i spennet mellom disse to ytterpunktene din kunst er mest intens?

-  Du kan si det slik. Enten veldig energisk og voldelig eller sårbart og forsiktig. I det siste er jeg blitt mer interessert i det enorme feltet som ligger midt mellom disse uttrykkene. Hvordan jeg kan gjøre det interessant? På den siste plata forsøker vi å få mye musikalsk til å skje under teksten og melodien - i låter som befinner seg i dette mellomrommet.

-  Under konserten søndag framsto mange kjente sanger i helt nye arrangementer?

-  Jeg har et nytt band. Dermed framstår mange av sangene på en ny måte.

-  Bob Dylan sammenlikner studioversjonen av sine sanger med et fotonegativ, noe uferdig som stadig framstår i nye utgaver på scenen?

-  Det er helt riktig. De gode sangene er slik. De dårlige blir du ferdig med. Eller de blir ferdige med deg.

-  Foruten dine egne sanger, spilte du en Johnny Cash-sang, «The Singer»? Hva betyr Cash for deg?

-  Jeg så TV-programmer med ham da jeg var ni år gammel. Han virket litt ond. En skikkelig bad guy. Fredløs. Jeg tenkte: Det er bra! Det går an å være slik og likevel lage musikk.

-  Før han døde, utga Cash en trilogi med tittelen «Love», «Murder» og «God»?

-  Det kan jeg forholde meg til. Det er temaer jeg kjenner igjen.

-  Har du Gud i nærheten slik du synger i «God is in the House»?

-  Han er alltid i huset, i eller annen krok, under møblene, et eller annet sted.

-  Blir du inspirert av å lese Bibelen?

-  Jeg leser den hver dag. Men ikke for å bli inspirert. Det er en god bok.

-  En norsk forfatter, Aksel Sandemose, har sagt at «mord og kjærlighet er det eneste som er verdt å skrive om». Har han rett?

-  Ja visst. Det handler om drama. Om å elske - eller få noen drept. Skal du få i gang en fortelling, er et mord et effektivt virkemiddel.

-  Hvordan jobber du med tekstene dine?

-  På det siste albumet har jeg prøvd noe nytt. Sammen med de tre musikerne i bandet jeg reiser med, dro jeg til Paris. Vi hadde ingenting med oss, ingen tekster, ingen nedskrevne noter. Vi ville lage noe av ingenting . Så satte vi i gang. Etter fire dager hadde vi spilt inn nok musikk til å fylle ti CD-er.

-  Men du har bare utgitt to av dem?

-  Vi har silt ut det som passet best. Vi lagde all slags musikk. Det meste er fullstendig diabolsk.

-  På hvilken måte?

-  Du har halvtime lange progrock-låter, heavy metal, blues, ambient musikk, improviserte ting. Men ut av dette kom også rene poplåter, som «Nature Boy».

-  Det ene tar det andre med seg?

-  Riktig. Slik oppstår musikken. Når jeg opplever en sang som ferdig, er det akkurat som om den peker fram mot noe mer. Det blir neste låt. Og slik fortsetter det.

-  Du går med andre ord aldri tom?

-  Ikke foreløpig. Og måtte det aldri skje.

STERK MUSIKK: Nick Cave (47) har holdt to konserter i Oslo Konserthus og har nylig utgitt dobbeltalbumet «Abattoir Blues/The Lyre of Orpheus» (Mute/EMI). Dagbladet møtte ham i Oslo.