Han er svært fornøyd med den varme, samtidig behagelig reserverte holdningen han møtte i et fullsatt Oslo Konserthus søndag kveld. Norge gjør ham nysgjerrig. Han liker innflygingen, forteller han. Den ville naturen. Og fjordene? Hvor er egentlig de? Utenfor Oslo?
- Ikke akkurat, nærmere Bergen.
- Der har jeg aldri vært, sier Cave.
- Jo da, det har du.
- Har jeg? OK, hvis du sier det.
- Har du noe forhold til norsk kultur?
- Jeg elsker Munch. Jeg går alltid på Munch-museet. Nå var det stengt, men jeg har sett bildene som henger på Nasjonalgalleriet. Fantastisk. Munch ga meg et kick som ung kunststudent. I 16- 17-årsalderen malte jeg bilder inspirert av ham.
- Du leser mye. Hva med Hamsun? Eller Ibsen?
- Ibsen er stor. Jeg så nettopp «Brand» i London. En enestående story. Det skinner et mørkt lys hos både Ibsen og Munch. Noe sterkt symbolsk. Snø. «Brand» har et mørkt forhold til snøen. Det ender med et snøras, ikke sant.
- Jo, det er vår form for apokalypse. Det er jo også mye undergang i din musikk. Katastrofe på den ene siden, frelse på den andre. Er det i spennet mellom disse to ytterpunktene din kunst er mest intens?
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
