Elsker Oslo - vil tilbake

Ryktene om at Suede ikke likte seg på Nobelkonserten i fjor begraves av Brett Anderson. Nå vil bandet tilbake til Oslo.

LONDON (Dagbladet): I morgen slippes Suedes nye singel «Attitude». Om to uker kommer best of-samlingen «Singles». Og i den forbindelse - og fordi Suede har ledige novemberdager før de starter en Storbritannia-turné i desember - åpner bandet muligheten for å gjøre en konsert i Oslo.

- Ingen ting er bekreftet, men vi ønsker det, sier Brett Anderson til Dagbladet.

- Og hvem er det som sier at vi ikke likte å spille på Nobelkonserten for snart ett år siden? For vi elsket det jo, det var et gig helt utenom det vanlige. Og så var det ganske kult å komme hjem til London etterpå.

Fordi:

- Folk spurte hva jeg hadde gjort på fredag, fortsetter Brett. - Og da var det ganske kult å slippe seg litt ned, nærmest se en annen vei og si, vel, vi spilte for fredsprisvinneren på Nobelkonserten i Oslo.

- Og det var ikke bare det som var stort - Oslo er en utrolig vakker by på den tida. Det var som å være i et julekort. Vi følte oss som julenissens små dverger.

Hater Oasis og Blur

Brett Anderson dro i gang britpopen med et brak i 1992- 93. Allerede før de hadde gitt ut ei eneste plate var Suede kåret til det beste bandet i Storbritannia.

Men han liker ikke britpop-stempelet - han hater det. Og alt det står for.

- Jeg er ikke stolt av det, sier han. - Britpop er for meg stygg og fæl musikk skrevet av stygge og fæle folk. Og derfor tvang det oss til å ta alt et skritt videre - folk sang jo bare om øl og potetgull. Å sammenlikne oss med band som Oasis og Blur er som å sammenlikne poesi med blomsteroppsatser. Det er helt på trynet.

- Ett skritt videre?

- Ja, til hvitvin - he, he. Og litt lenger enn det. Jeg er en ekstremist som ikke er fornøyd med rekkehus, 2,4 barn og en Escort. Og derfor ble det mye dop uten at jeg angrer på det. Jeg står for alt jeg har gjort. Men i dag vil jeg ikke råde noen til å prøve det.

Fikk tilbake hjernen

Brett Anderson skjøt sitt siste skudd med heroin i 1998. Siden det har han vært dønn rein. Og blitt beskyldt for å vanke på treningsstudioer. Og mye annet som har med sunnhet å gjøre.

- Jeg er ikke typen som går rundt i treningstøy og ser ut som en stut. Og jeg tar meg en drink - alkohol er helt OK, sier han.

- Men jeg trengte plutselig å få tilbake hjernen min. Det er jo ikke noe poeng å være sinnssyk hele tida. Når heroin blir en livsstil, ødelegger det kreativiteten.

«Historien om dette forpulte bandet er latterlig. Det er som om Machiavelli skulle skrevet om 'Fear and Loathing in Las Vegas'. Det involverer tusener - det skulle hatt Charlton Heston i hovedrollen. Det er som ei vogn som blir dyttet utfor en bratt bakke. Og det har alltid vært grusomt, vilt og helt på kanten - og det stopper ikke. Det tror jeg det aldri kommer til å gjøre.»

Slik karakteriserte Brett Anderson i dyp rus Suede for ni år siden. Han ler når han blir minnet på det. Og sier som sant er:

- Dette bandet er en merkelig historie. Den er både interessant og viktig. Men når det er sagt - det har vært ganske jævlig også. Du ønsker ikke at sjøl din verste fiende skal få oppleve det, sier Brett Anderson til Dagbladet.

HATER STEMPELET: Brett Anderson hater britpop-stempelet. - Britpop er for meg stygg og fæl musikk skrevet av stygge og fæle folk. Å sammenlikne oss med band som Oasis og Blur er som å sammenlikne poesi med blomsteroppsatser, sier han.