Elsket & hatet

Erlend Loe er en av bokhøstens vinnere, selv om han ikke har gitt ut noen roman i år. Hans tre romaner nærmer seg et samlet opplag på 300000. Men det er delte meninger om suksessforfatteren Loe.

- Alle kan kjenne seg igjen i Erlend Loes bøker. Han er unik, det finnes ikke mange andre norske forfattere som har en så bred appell, mener Hilde Midsem (18) og Marie Louise Hartmann (19). De går i tredje klasse på Oslo katedralskole, og er begeistret for Erlend Loes bøker. Hilde har nettopp har levert særoppgaven sin om Loes «Tatt av kvinnen», «Naiv. Super» og «L».

- Loe har en enkel skrivestil, rett fra levra og uten den kunstneriske, streberske pynten. Hovedpersonene er underfundige og merkelige, samtidig som alle kan kjenne seg igjen i dem. De er veldig påvirket av dagens samfunn, sier Hilde.

- Og så er bøkene lettleste, selv de lateste ungdommene kan lese Loe, tilføyer Marie Louise.

Begge er enige om at Erlend Loe representerer noe nytt i den norske samtidslitteraturen.

- Han tar ikke etter andre, men er seg selv. Han beskriver hvordan samfunnet påvirker enkeltmennesket.

Hilde mener hun har fått mye igjen for å velge Loes romaner som tema for særoppgaven.

- Bøkene åpnet mange tanker i meg. De er kanskje ikke nødvendige, en lærer nok ikke så mye av dem, men de er berikende likevel.

Av de tre romanene hun brukte som grunnlag for særoppgaven, foretrekker hun «Naiv. Super».

- Det var den som gjorde at jeg valgte meg Loe. «Tatt av kvinnen» er også fin, men «L» var jeg veldig skuffet over i begynnelsen. Den var kjedelig og langdryg og med lite handling, men etter hvert ble den mer underholdende. Alle bøkene til Erlend Loe gjenspeiler det forvirrede samfunnet vi lever i.

- Ethvert forfatterskap trenger motstand, og det har Erlend Loe fått for lite av. Både romanene hans og kritikken av dem preges av passivitet og tafatthet, mener litteraturviter Eirik Vassenden, som er stipendiat ved seksjon for allmenn litteraturvitenskap ved universitetet i Bergen.

I siste nummer av tidsskriftet Vagant har han skrevet en utførlig kritikk av Erlend Loes romaner «Tatt av kvinnen», «Naiv.Super». og «L».

- Jeg faller ikke uten videre for Loes romaner. «L» er den minst interessante, jeg synes den er kjedelig og overflødig. «Tatt av kvinnen» er den beste av de tre, der finnes det noe uavklart, noe som ikke er helt tydelig. «Naiv.Super.» er mer av en ren stiløvelse, et forsøk på å kontrollere og konkretisere. Dette er ikke etter min mening veldig god litteratur, og jeg tar sikkert ikke disse tre romanene helt alvorlig. Men alvorlig nok til å skrive en lang artikkel om dem, sier Vassenden.

I artikkelen angriper han også kritikkene av Loes bøker.

- Hva er galt med anmeldelsene av Loes romaner? .

- Da «L» ble lansert i fjor høst leste jeg tilfeldigvis fem- seks kritikker i løpet av lanseringshelga. Det som slo meg, var hvor tydelig det var at mange av kritikerne ville være kritiske til romanen, men ikke fikk det til. De fleste anmelderne ser stort sett ut til velvillig å overta Loes synspunkter og reprodusere hans tenke- og talemåter. Dermed har Loe ingen å diskutere med, ingen å bryne seg på.

- Kommer du til å lese den neste romanen til Erlend Loe?

- Ikke hvis den er like tjukk som «L». Kanskje, hvis den er liten, på 112 sider eller noe sånt.

KRITISK: Litteraturviteren Eirik Vassenden mener at Erlend Loe har møtt for lite motstand.