Elsket og hatet

NEW YORK (Dagbladet): - Bruuuuuuuce! roper 20 000 stemmer i Madison Square Garden i New York. Bruuuuuce! Det høres nesten ut som buing, men det er en intens kjærlighetserklæring. De eneste som ikke elsker rockelegenden er New York-politiet. Med den nye låta, «American Skin», viser Springsteen at han fremdeles kan tråkke folk på tærne.

Med ti utsolgte konserter og hyllest fra til sammen 200000 fans i Madison Square Garden, avslutter Bruce Springsteen 14 måneder på veien sammen med The E Street Band. Åtte mann og en kvinne, alle svartkledde, gir i tre timer full uttelling. Energien spruter så kraftig at den som ikke går hjem med fullt oppladete batterier må ha trukket ut kontakten for lenge siden. Bruce Springsteen viser at han fremdeles er den legendariske sceneartisten som holder publikum fanget enten han gir oss en ballade eller rå rockn'roll.

Boikott

De fleste på tribunene er folk i moden alder. Mange er arbeidsfolk. Flertallet er hvite, alminnelige mennesker med vanlige jobber. Få er politifolk, skal vi tro boikotten fra New York Police Department (NYPD). Etter at «American Skin» ble lagt til konsertprogrammet i Atlanta for en måned siden, har NYPD snudd ryggen til.

Sangen handler om den ubevæpnede vestafrikaneren Amadou Diallo som ble skutt ned og drept med 41 politikuler i New York i februar i fjor. Og sangen får publikum til å bli helt stille før jubelen bryter løs.

Virkningsfull

«41 skudd,» begynner Clarence Clemons. «41 skudd,» fortsetter Steve van Zandt. Så føyer Patti Scialfa, Nils Løfgren, Roy Bittan, Danny Federici, Gary Tallent og Max Weinberg seg til koret: «41 skudd». Uten å nevne Diallo ved navn synger Bruce Springsteen inntrengende om den svarte mannen som tok opp lommeboka si ei mørk natt i The Bronx og ble skutt av fire hvite politifolk. Han anklager ingen. Slår bare fast fakta. Når de siste tonene ebber ut, går Springsteen rett over til «The Promised Land».

Ironien og tragedien er klar. Springsteen behøver ikke å bruke ett forklarende ord.

Bak mål

Politiboikotten virker latterlig. Særlig fordi Springsteen som vanlig har begge beina på jorda og bruker en historie fra virkeligheten til å vise hvor vart livet er. Daily News David Hinckley sier det klarest:

- «American Skin» er like mye en antipoliti-låt som «Stormy Weather» er en låt mot regn.

Springsteen er vant til å bli mistolket. Ronald Reagan brukte «Born in The USA» da han gikk til gjenvalg i 1984. Sportsteam pumper opp publikum med «Glory Days» og folk danser til «Dancing in the Dark» som det skulle være latino-kongen Ricky Martins «Livin' La Vida Loca».

- En gang må disse barnslige drømmene ta slutt. Vi må bli voksne, men vi må drømme igjen, skriker Bruce Springsteen og Steve Van Zandt i mikrofonen. De står som limt sammen. Kona Patti står diskré på høyre scenekant. Clarence Clemons får vill jubel med jevne mellomrom. Nils Løfgren det samme. The E Street Band som ble oppløst i 1989 etter 15 års utsolgte turneer, har gjort det igjen. Sammen med The Boss.

atn@dagbladet.no