I GODLUNE: Elton John nektet å gi seg i Oslo Spektrum lørdag kveld, og forlot pianokrakken først etter to timer og 40 minutter. Søndag kveld er han i Stavanger. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet
I GODLUNE: Elton John nektet å gi seg i Oslo Spektrum lørdag kveld, og forlot pianokrakken først etter to timer og 40 minutter. Søndag kveld er han i Stavanger. Foto: Jørn H Moen / DagbladetVis mer

Elton Johns signeringsferd

Fikk Oslo Spektrum til å koke.

KONSERT: Enkelte artister gjør best i å stevne fram som de alltid har gjort, uten å endre for mye.

Du veit hva du får når du går på Elton John-konsert, en greatest hits med noen få innlagte overraskelser, basert på i all hovedsak eldre låter.

Og Oslo Spektrum bør føle seg beæret, siden han gjør låter som han ikke har gjort live på en stund.

Derfor er det også et helt ok sted å være en lørdagskveld. Saturday Night's Alright...!

Toner ned Elton John er blitt 67 år, og i sitt 45. år som turnerende artist har han skjønt at han ikke trenger «tant og fjas» for å nå fram. 

Det holder med musikken. Og gode låter.

Han finner plass til 27 av dem fra en mildt sagt imponerende katalog i Oslo Spektrum lørdag kveld, som sist - og et par flere enn han har hatt for vane å gjøre på årets turné.

Det er bare å begynne å telle søndag kveld, Sørmarka Arena i Stavanger!

Varm i trøya Konserten klokker inn på to timer og 40 minutter. Det er ikke ett minutt for mye.

Han trenger nemlig litt tid for å spille seg ordentlig varm, og for å omvandle Spektrum fra en konserthall til et lokkale med to k-er som etter en noe forsiktig start får en leksjon i tidløs, ungdommelig rock'n'roll.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den blir aldri for gammel.

Signerer På toppen tar han seg tid til å signere programmer og det som ellers måtte forefinnes for noen lykkelige fans nærmest scenekanten. Det har jeg ikke sett ham gjøre før. Et klart menneskelig trekk!

En gutt med Elton John-trøye blir løftet opp på scenen for å få hilse på helten Elton. Et bilde får han også.

Ikke bare en signingsferd for Elton dette, altså, men en signeringsferd!

Mye kjærlighet Elton John forteller at han har det veldig bra i livet og med seg sjøl, og det merkes.

Han snakker mye, skaper god stemning, reiser seg mellom hver låt for å motta folkets hyllest, vandrer fram og tilbake på scenen, løfter armene i været og får en masse kjærlighet tilbake.

Elleve måneder Det er bare elleve måneder siden han besøkte Oslo sist, da med en turné kalt «The Diving Board Tour» - etter albumet med samme navn.

Årets turné har tittelen «Follow The Yellow Brick Road Tour», selvfølgelig etter et album med nesten samme tittel fra 1973, men setlista starter nesten kliss likt.

Når sant skal sies var vel ikke konsertene samme sted i 1998 og 2008 så veldig annerledes, heller. Det kan vitne om enten mangel på fantasi eller latskap, eller begge deler.

Mindre glamour Men det som starter som en konsert på tilsynelatende autopilot og repeat, blir noe helt annet.

Først av alt, Elton John vinner på at han har tonet ned glamouren og Liberace-tendensen til fordel for musikken. Han skifter ikke antrekk en eneste gang!

Til gjengjeld bærer jakka et stort monogram på ryggen, og de mørke brillene er selvfølgelg besatt med et glitrende EJ.

Sikkert diamanter.

Film Han klarer seg med et band på fem denne gangen. Effektene begrenser seg til en og annen film på bakveggen - der den mest interessante viser et mangfoldig artistliv passere i revy under «Still Standing».

Så passende! Elton John er virkelig still standing - og overraskende utholdende.

Han koser seg så mye denne kvelden at han etter hvert fyrer seg kraftig opp, hopper opp på flygelet, riktignok sittende, og leder et tight band som kjenner musikken som sin egen bukselomme etter et langt artistliv sammen - trommeslager Nigel Olsson siden debuten i 1969 og gitarist Davey Johnstone siden 1973.

Aleine Og band er bra å ha, det, men Elton John er aller best når han får være aleine på scenen og innleder med «Rocket Man» - med et langt pianoforspill - som glir over i kveldens to overraskelser, «Border Song»  og «The Greatest Discovery» fra album nummer to, «Elton John» (1970). 

Under «Your Song» fra 1969, sangen som «forandret alt» - med tekst av den nest viktigste mannen i Elton Johns liv, Bernie Taupin -  kommer bandet inn igjen og innleder en tung avslutning med låter som «The Bitch Is Back», «Your Sister Can't Twist (But She Can Rock'n'Roll)» og aller sist - selvfølgelig - «Crocodile Rock».

UTSOLGT: Mye folk i Oslo Spektrum lørdag kveld. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet
UTSOLGT: Mye folk i Oslo Spektrum lørdag kveld. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet Vis mer

Med bra lyd på toppen, som selvfølgelig blir høyere og høyere i takt med at rockeskruen dras til, er det fullendt.