TERNINGKAST FEM: ... får Bruce Springsteen og hans The E Street Band for torsdagens konsert i Frognerparken i Oslo. Foto: John Terje Pedersen
TERNINGKAST FEM: ... får Bruce Springsteen og hans The E Street Band for torsdagens konsert i Frognerparken i Oslo. Foto: John Terje PedersenVis mer

Elvefest med Bruce
i Frognerparken

Men var det også litt festbrems med «The River» i sin helhet?

KONSERT: Sånn går det når man som by er så heldig å få tildelt flere Bruce Springsteen-konserter i løpet av «The River»-turneen: Da får man en kveld der albumet spilles i sin helhet.

«Bruce Springsteen and The E Street Band»

5 1 6
Hvor:

Frognerparken, Oslo

Tilskuere:

Ca. 37 000 (utsolgt)

Se alle anmeldelser

Det er både kjempedigg og litt nedtur på samme tid. Først og fremst fordi det tar vekk litt av den unike attraksjonen ved Springsteen og E Street Band som ligger i deres, i hvert fall tilsynelatende, spontane og uforutsigbare låtvalg og evig varierende setlister.

På den annen side: Som fans er det mye deep tracks-gull på «The River» som bare unntaksvis luftes i livesammenheng, man kan leve et lang liv som Springsteen-fan og sett et tosifret antall konserter uten noen gang å ha fått anledning til å høre «Wreck On The Highway» eller «Fade Away». Eller noen av de idiotsikre og/eller idiotiske party- og rockabillylåtene og dansebandperlene som skjuler seg i dette rike, doble 1980-albumet. Så kan vi selvsagt diskutere om dette albumet er det tredje, femte eller sjuende beste albumet i Springsteen-diskografien.

Live-published photos and videos via Shootitlive

Så hvordan låt det? Veldig høyt og brummende på de mest uptempo rockelåtene, nesten litt bakpå gubbete i «Sherry Darling», men også utsøkt ringlende og kledelig tilbakelent på roligere låter som «Independence Day», «I Wanna Marry You» og «Fade Away». Førstnevnte inneholdt kveldens første av tre «kronikker», en lang prat lagt over den nydelige introen der Springsteen gjenfortalte historien om hvordan faren, som han hadde et ordknap forhold til, på sine siste dager omsider hadde anerkjent sønnens låtskriving: Han likte aller best sangene som handlet om seg selv.

Tittelkuttet «The River» ble et av høydepunktene, nydelig spilt, nesten verdig om det er lov å bruke et slikt ord, Springsteens munnspill høyt og kraftfullt mens Nils Lofgren sikkert utmerkede steelgitarspill knapt nok kunne høres.

Som sagt: de idiotsikre/idiotiske låtene har en merkelig karisma når de serveres i helhetlig albumkontekst, låter som «Cadillac Ranch» og «Ramrod» er deilig dumme i seg selv, ofte litt rart plassert innimellom i de sedvanlige greatest hits-setten, men perfekt her når de får ligge som fettdryppende, tjukke baconskiver rett etter dunkle «Point Blank» eller midt mellom magre, skjøre mesterverk som «Stolen Car» (originalversjonen ble spilt her, ikke den litt mer uptempo outtakeversjonen) og «The Price You Pay», sistnevnte med Springsteen på 12-strengers Telecaster og i vokal toppform. Spennende å se når rapporten om E Street Bands Ventolin-bruk publiseres.

Litt toegget sverd dette med album-i-sin-helhet altså, men det var påfallende hvordan det gikk et slags lettelsens sukk gjennom Frognerparken da «Wreck On The Highway» tonet ut og «Badlands» drønnet i gang. Så hvordan ville et kondensert hitssett på halvannen time utarte? Veldig mange faste poster, men også skuffende mange «nyere» låter, det blir ofte noe antiklimatisk når «Lonesome Day», «Wrecking Ball», «The Rising» og «Land Of Hope And Dreams» presses inn i en ganske kort sekvens, de har mye til felles i dynamikk og feeling.

Så hvor forsvinner den siste prikken på terningen? Kan han falle i form siden terningkast seks i Trondheim? Denne anmelder så ikke Granåsen-konserten, men har i hvert fall sett Springsteen bedre, mer på hugget og i vokalt vesentlig bedre form flere ganger. Lyden fremst mot scenen i Frognerparken var det lite å utsette på, noen grovkornede og røffe unntak til tross, men det var dårlig bak trærne og langt bak, storskjermen omtrent et sekund ute av synch med lyden. Og så er nok 20 låter hvor du alltid vet hvilken låt som kommer som den neste en liten stemningsdreper, selv om de fleste av kveldens beste E Street-prestasjoner kom her.