- Elvis ble aldri voksen

- Elvis ble aldri voksen. Han var en guttunge helt til sin dødsdag, forteller gitarpioneren Scotty Moore og batteristen D.J. Fontana.

De er to to av musikerne som var med på å bringe Elvis Presley fram til berømmelse midt på 1950-tallet. Nå er de i Norge for å gi konserter sammen med norske kolleger.

Ubeskrevet

Tre døgn i juli 1954 er blitt kjent som dagene som forandret musikkhistorien. Gitaristen Scotty Moore møtte Elvis Presley, den gangen et ubeskrevet blad. De prøvespilte i Sun-studioene til Sam Phillips i Memphis, og mot slutten av tredje dag ble en musikalsk eksplosjon utløst i studio. Presley, Moore og bassisten Billy Black traff hverandre perfekt og spilte inn «That's All Right», Elvis' første, sensasjonelle singelhit.

La lista

- Elvis skilte seg ut, forklarer Moore, den sindige 67-åringen som med sin innsats for Elvis på 1950- og 1960-tallet la lista for alt som seinere har vært kalt rock-gitar.
- Han hadde rosa bukse, hvite sko, hvit silkeskjorte og fett hår gredd i en såkalt ducktail, andestjert, bak i nakken. Men han kunne synge, og han kunne teksten på all verdens sanger. Til å begynne med ba Phillips oss om å legge oss diskré bak stemmen til Elvis. Men Elvis følte nok at effekten ble sterkere når han la seg tettere opptil instrumentene. Det låt mye fetere og fyldig. Stemmen hans ble mer som et instrument i seg selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kondomkrise

Scotty Moore har samlet sine erfaringer i den nylig utgitt boka «That's All Right, Elvis», der han uten å legge noe papp imellom forteller både om seg selv og sine kolleger.
- En gang hadde Elvis med seg en dame på hotellrommet. Han var 19, og jeg tror faktisk det var første gang han prøvde seg, sier Moore.

- Etterpå kom han ned til Bill og meg og sa at kondomet hans hadde sprukket. Hva skulle han gjøre? Du får enten gifte deg eller reise fra byen fort som faen, sa vi. Dagen etter fortalte Elvis at han hadde tatt med seg jenta til akuttavdelingen på det lokale sykehuset. «Akuttavdelingen?» sa vi. «Hvorfor det?» Jeg ba dem gi henne en skikkelig dusj, sa Elvis. Den metoden hadde ingen av oss hørt om før. Som sagt, han var litt naiv. Og det fortsatte han på mange måter å være hele livet.

Rytmegitar

- Spilte Elvis gitar?
- Han var en god rytmegitarist, forteller batteristen D.J. Fontana, som backet trioen Presley, Black og Moore på scenen utover 50-tallet. - Han holdt rytmen uansett hvor mye merkverdig han foretok seg på scenen. Problemet var å følge ham. Vi måtte henge på alle hans krumspring og kroppsbevegelser.

- Jeg har uttrykt det slik at vi ble dirigert av en rumpe, sier Moore.

Improviserte

- Gitarsoloene er resultat av forsøk på å fange inn melodiene på en personlig måte. Jeg forberedte nesten ingenting. Iblant kunne en liten feil eller misforståelse være det som brakte musikken videre. Det kan føye en menneskelig eller personlig dimensjon inn som mangler når alt blir for perfekt teknisk. Jeg prøvde meg fram, lette etter egne hooks, og når Elvis var fornøyd, var innspillingen ferdig. Da forlot han mikrofonen. Etter at D.J. Fontana kom inn som fjerdemann, holdt han rytmen.

Jazz

Interessant nok forteller både Scotty Moore og D.J. Fontana at de i utgangspunktet var mest inspirert av jazzmusikere. Fontana henviser til band ledet av Buddy Rich, Woody Herman, Jimmy og Tommy Dorsey og Gene Krupa. Scotty Moore lyttet til alt han kom over, men var spesielt fascinert av Les Paul, Tal Farlow, Wes Montgomery og John Smith. Countrymusikere som Chet Atkins, Hank Garland og Merle Travis lå også tett opptil jazz.

<B>HØY HÅRFØRING:</B> De er så fjernt fra glamourmyten om Las Vegas-Elvis som det er mulig å komme; batteristen D.J. Fontana og gitarpioneren Scotty Moore.