Elvis' platesamling

Elvis hadde 1500 plater og spilte dem i stykker. Kongen var svært musikkinteressert og vi forteller deg hva han hørte på.

- Til og med når han ikke hadde råd til plater kjøpte han all slags musikk: pop, gospel, country og blues, har Elvis' første gitarist Scotty Moore fortalt. Elvis' musikksmak var universell, og han spilte platene til døde.

Si din mening om Elvis! Var han konge?

På soverommet hadde Elvis sin lille platespiller, der han spilte gospel før han falt i søvn. Platesamlinga finnes fortsatt på Graceland i dag, med en egen arkivansvarlig, Greg Howell. Han har sammen med musikkmagasinet Q sett på slitasjen på kongens plater.

Ingen låtskriver

Elvis var ingen låtskriver, selv om han er ført opp som medansvarlig på noen innspillinger. Materialet til hans repertoar ble hentet fra blues, country, rhythm'n'blues og fra ferske låter skrevet av samtidige rockartister.

I tillegg hadde han låtskriverparet Leiber og Stoller som skrev plater for han. De er ansvarlige for store hits som «Hound Dog», «Jailhouse Rock» og «King Creole». Det var viktig for Elvis å høre på musikk, slik at han kunne finne låter som han selv kunne bruke.

Blant hullene i platasamlingen noterer vi for eksempel Bob Dylan. Elvis var nok ikke så glad i han.
- Gi meg vann, det kjennes som Bob Dylan har sovet i munnen min, sa kongen når han var sår i halsen. Ingen progband fra 70-tallet er heller representert.

The Beatles: «Rubber Soul» (1965)

Elvis møtte Beatles og jamma med de i Hollywood i 1965. Forholdet mellom de var komplisert. Kongen sang flere sanger av de live, men senere gikk han ut mot bandet, og hevdet de var anti-amerikanske til både FBI og Richard Nixon. Plata skal være helt utslitt, så han må ha likt fab four ganske godt likevel.

«Rubber Soul» introduserte instrumentet sitar for den vestlige verden. Albumet inneholder for det meste kjærlighetslåter, men tekstene er mer modne, komplekse og tvetydige enn tidligere. Sporet «Nowhere Man» er den første Beatlessangen som ikke dreier seg om kjærlighet i det hele tatt.

Animals: «The House of The Rising Sun» (1964)

Kan ha vært Elvis favoritt 60-talls-singel etter platas tilstand å dømme. Presley kjøpte en hest som han kalte Rising Sun på 60-tallet, og stallen til hesten hadde selvfølgelig navnet fra denne sangen.

Singelen var engelskmennenes store hit, og sangen er en tradisjonell engelsk ballade fra 1800-tallet. Teksten ble skrevet på 20-tallet av et Kentuckypar. Og tittelen symboliserer ingen konvensjonell stall, men heller et horehus. Flere artister har spilt inn sangen, deriblant Guthrie, Dylan og Parton.

Fats Domino: What A Party!» (1962)

Da Elvis annonserte sitt come back som livesanger i 1969, sa han at Fats Domino var den ekte rock'n roll-kongen. Og han var den mestselgende svarte rockstjernen på 50-tallet.

Elvis har flere Fats Domino-album og singler i samlingen sin. Domino spilte i Las Vegas før Presley, på Flamingo Club, og Elvis kom ofte for å se på.

Denne singelen er ikke blant «the fat mans» beste eller mest populære, men Elvis gikk sine egene veier.

David Cassidy: «Cherish» (1972)

Datteren, Lisa Marie, skal ha skylda for alle Cassidy/Partridge Family-albumene i samlinga. Dette er Cassidys solodebut, på Graceland fantes flere Partridge Family-singler.

Cassidy var kjent over natta som skuespiller, han spilte Keith Partridge i en stor 70-talls serie på TV. Bandet Partridge Family var hans fiktive famile fra TV, med stemoren som en av deltakerne.

Jim Croce: «You Dont't Mess Around With Jim» (1972)

Denne plata skal Elvis ha skaffet seg for å finne noen låter han kunne lage coverversjoner av. Han planla visstnok å lage en folkalbum, Croces materiale ble sett på som en mulighet, sammen med blant annet Dolly Parton's «I Will Always Love You». Elvis hadde problemer med å finne skikkelige sanger å spille inn. Partons sang ble det aldri noe av, på grunn av problemer med rettigheter.

Jim Croce var en talentfull låtskriver, og denne singelen var en av hans hiter. Han spilte bare inn noen få plater før han døde i flykrasj, akkurat på nippet til å slå igjennom.

Elvis Presley: «Elvis Is Back!» (1960)

- Denne plata er nesten hvit etter all spillinga, sier platasamlingsansvarlig Howell til Q. Dette skal være den Elvis-plata Elvis ikke kunne leve uten, selv om albumet ikke var så populært blant publikum, det solgte bare 200 000 kopier. Plata inneholder versjoner av hits som «It's Now or Never» og «Are You Lonesome Tonight»

Prisonaires: «Just Walkin' in The Rain» (1953)

Gruppa som spilte inn denne balladen satt inne, i Tennessee State Penitentiary i Nashville. En av de 50 000 som kjøpte plata var Elvis, som hadde lest om bandet og plateselskapet The Sun i en lokal avis i juni 1953, i følge Elvis-biograf Peter Guralnick.

Dette var bare noen dager før han selv spilte inn «My happiness» for fire dollar til sin mor. Historien er likevel ikke så enkel. Sanger Johnny Bragg i Prisonaires, insisterer på at Elvis hang rundt platestudioet, hjalp han med øving og innspilling av sangen.

Bragg hadde sittet inne siden 17-årsalderen, etter 6 dommer mot seg for voldtekt. Singelen var bandets eneste hit, og The Prisonaires er nok mest kjent for å ha fanget en ung Elvis Presleys oppmerksomhet.

Bobbie Gentry: «Ode To Billie Joe» (1967)

Ryktene gikk om at Elvis data Bobbie. De to var begge født i Mississippi. Gentry opptrådte i Las Vegas tidlig på 70-tallet, og hun gjorde blant annet en Elvis-etterligning i en opptreden på Frontier Hotel.

I 1973 slang Elvis innom for å se henne, og han var så imponert at han ventet på henne til showet var ferdig. Tabloidene skrev om flørten, men vi vet ikke om det stemmer. «Ode To Billie Joe» ble en stor hit, og holdt seg på toppen av hitlistene i USA i månedsvis.

Jose Feliciano: «Light My Fire» (1968)

Dette er Felicianos latin/folk-innspilling av Jim Morrisons sang. Og sangen nådde så høyt opp som en tredjeplass på listene i USA i 1968, gjorde gjennombruddet for Feliciano og førte han over i popverdenen.

Sangeren, som ble født i Puerto Rico i 1943, var blind fra fødselen av. Familien flytta til New York tidlig, og mannen fikk en mangeslungen karriere, som inkluderer bidrag på Joni Mitchells «Free Man in Paris» og sist i filmen «Fargo».

Elvis skal ha gått igjennom en latino-periode på 60-tallet, selv om platasamlingen hans bærer lite preg av det. Vanligvis kjøpte Elvis slike plater med tanke på at han selv kunne spille inn låta, men det ble det ikke noe av den gangen. .

Gospel Elivs' favoritt

- We do two shows a night for five weeks. A lotta times we'll go upstairs and sing until daylight - gospel songs. We grew up with it...It more or less puts your mind at ease. It does mine, sa han in 1972.

Elvis bodde på Las Vegas Hilton under sine show i Las Vegas, og der samlet bandet seg til jamming i de sene nattetimer. Gospel fikk Elvis til å sove sin mareritt-plagede søvn.

Er Elvis virkelig King of Rock n' Roll? Hvor er han best? Si din mening!

<B>GRACELAND:</B> Elvis kjøpte hjemmet sitt som 22-åring for 100 000 dollar. I dag er huset et av verdens mest kjente, og pilegrimer kommer dit hver dag i tusentall.
<B>FARLIGE ANTI-AMERIKANERE:</B> Elvis var ikke helt sikker på om han likte Ringo, George, Paul og John. Men «Rubber Soul» hadde han i platesamlinga.
<B>FAT MAN:</B> Elvis var storsinnet, han utropte Fats Domino til kongen av rock. Han hadde også mange plater Fats i samlinga si.
<B>BARNESTJERNE:</B> David Cassidy var helten i et 70-tallsshow. Lisa Maria skal stå bak innkjøpet av hans solodebut «Cherish».
<B>ELVIS DIGGER SEG SELV:</B> Dette er Elvisplata Elvis ikke kunne leve uten.
<B>BLIND LATINER MED SUKSESS:</B> Jose Feliciano tente Elvis' ild med en cover av Jim Morrisons «Light My Fire»
<B>DATE?</B> Bobbie Gentry er Elvisetterligneren som han kanskje gikk ut med. I alle fall kjøpte han plata hennes.
<B>ANIMALS:</B> Sangen «The House of The Rising Sun» ble gjort kjent av gruppa, som ble spilt mye på Graceland. Singelen finner du på denne EP'en.
TALENTFULL LÅTSKRIVER:</B> Jim Croce var låtskriveren som Elvis snuste på sangene til.
<B>FENGSELSFUGLER:</B> Fem afro-amerikanske menn satt inne for voldtekt og drap, men ble kjendiser like vel i gruppa Prisonaires. Ed Thurman og William Stewart hadde hver en dom på 99 år for mord, John Drue hadde tre år for tyveri, Marcel Sanders var dømt for uaktsomt drap og Johnny Bragg for seks voldtekter. Elvis kjøpte plata deres.