Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

E=mc{+2}: Fysikk, mu sikk og Einstein

Folkets formel. I disse spaltede førjulstider er ofte fysakformelen: Lutefisk-H-Aquavit-2. Tøv til side, Albert Einsteins relativitetsteori fra 1905 bærer navnet E=mc{+2} .

Denne formelen forandret verdens tankegods for alltid. Og, neste år er det ikke bare dumskapens år igjen, men også fysikkens år. Med blant annet Einstein som teaterstykke. Gamle Albert vil også få et nytt musikkverk donert til sitt virke for menneskehetens relativiserte ve und vel.

Professor i teoretisk fysikk ved Norges landbrukshøgskole (NLH) på Ås, Gaute Einevoll, sitter i komiteen for det norske fysikkåret. Han ønsker å rotere kunsten inn i fysikken. Eller fysikken inn i kunsten. Populærkulturelt kan disse to enhetene kanskje kalles kvantiske sjelevenner.

SAMTIDSMUSIKK:

-  Det er likheter mellom vitenskap og kunst i ideene og intuitive kreative prosesser. Det tok for eksempel Einstein nesten ti år å finne fram til og matematisk formulere sin generelle relativitetsteori som sto ferdig i 1915. Følelsen av at han var på sporet etter en stor og dyp sannhet var nok avgjørende for at han ikke mistet motet underveis. Ofte er det følelsen av skjønnhet i en idé som får forskere til å gå gjennom ild og vann for å teste den ut, sier Einevoll, som ikke har ansvaret for den einsteinske samtidsmusikken som skal urframføres i august 2005. Dette verket skal skrives av førsteamanuensis i fagdidaktikk ved NLH, Edvin Østergaard, som nå jobber ved lærerutdanningen på landbrukshøgskolen. Han har også gått på Norges musikkhøgskole og studert komposisjon i Stockholm.

-  Jeg mener å se en sammenheng mellom kjernespalting, uttrykt i E=mc{+2}, og overtonesang fra mystiske tradisjoner i Østen. I overtonesang blir klangens «energi» satt fri gjennom en «spalting» av den grunntonen som synges, sier Østergaard til forskning.no.

ØSTERGAARD OG

Einevoll har fått økonomisk støtte fra Norsk kulturråd og Komponistenes vederlagsfond til Østergaards moderne verk. Han ønsker at verket skal være en meditasjon over slektskapet mellom musikk og fysikk.

-  Jeg ser blant annet på forholdet mellom Arnold Schönbergs atonale musikk og Einsteins fysikk. Mens Einstein oppløser tid og rom som absolutte størrelser, oppløser Schönberg det tonale sentrum i musikken - hver av de tolv tonene blir sitt eget musikalske gravitasjonspunkt, sier Østergaard. Han mener det er et gjensidig utviklende forhold mellom kunst og vitenskap, og påpeker at kunst og vitenskap i tidligere tider ble ansett å høre sammen.

-  Musikken kan være med på å gi en inngang til fysikk som ellers er vanskelig tilgjengelig, og fysikken kan være en inngang til å forstå moderne kunstmusikk. Slektskapet mellom musikk og fysikk har likeverdige uttrykk, men dette prosjektet skal ikke illustrere relativitetsteorien. Det blir mer det at musikk og fysikk har noen felles røtter jeg vil ned i. Jeg er ute etter å uttrykke det som er felles, sier Østergaard til Dagbladet.

Han legger til at det oppleves uvant å snakke om et stykke musikk som foreløpig ikke er skrevet. På dette unike prosjektet vil det blant annet høres slagverk og trekkspill, tonert av bergensduoen Ole Hamre og Gabriel Fliflet. Instruktør blir Arne Henriksen.

-  Overtonesanger?

-  Det vokser ikke overtonesangere på trær, og definitivt ikke på norske trær. Jeg har kontakt med en bosatt i Paris, og det kan gå mot at hans stemme blir med på tape. Jeg vil også gjerne ha med klangen i Einsteins stemme, så jeg jakter på en å finne et godt lydopptak av ham for å sample Einstein, sier Østergaard. Aller helst ønsker han seg Einsteins stemme fra 1905, der han snakker om E=mc{+2}.

MATEMATISK DYSLEKSI:

Nasjonen ser også ut til å trenge et ekstra dytt i retning realfagene. I går ble den nye OECD-undersøkelsen PISA lagt fram. Den viser at norske elever gjør det enda dårligere i matematikk og naturfag enn for tre år siden. Dermed er det flere der ute med matematisk dysleksi?

-  Problemet i Norge er blant annet at for få unge interesserer seg for realfag. Dette er for øvrig et problem de fleste vestlige land sliter med, men det finnes regionale forskjeller. I Finland er realfag populært. Verdens fysikkår er et ledd i en større kampanje som skal få unge mennesker til å fatte interesse for realfag og fysikk. I tillegg til å feire Einstein, er et hovedmål å profilere fysikk i samfunnet for derved å øke kunnskap om og interesse for faget. Manglende rekruttering av unge til realfag, deriblant fysikk, er et stort problem her i landet. Heldigvis har flere og flere politikere etter hvert også skjønt dette i motsetning til for ti år siden, og det satses nå mer på realfagene, sier Einevoll. Han forklarer at fysikk på mange måter er nervesenteret i den teknologien det moderne samfunnet er tuftet på.

Bokplaner sysler også Einevoll med. En populærvitenskapelig bok for voksne med bidrag fra et tjuetall fysikere.

-  Vi håper Gyldendal vil utgi boka, som retter seg mot den «inter-esserte amatør».

NORSK FYSISK SELSKAP

har også bestilt et teaterstykke om spillet rundt tildelingen av Nobelprisen i fysikk til Albert Einstein i 1921. Stykket skrives av Robert Friedman, professor i vitenskapshistorie ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere laget teater om fysikeren Lise Meitner.

-  Det var en blant annet en svensk dundergubbe i Nobelkomiteen som ikke trodde på Einsteins relativitetsteori og ikke ville at han skulle få Nobelprisen i fysikk. Stykket handler om spillet rundt tildelingen, sier Einevoll.

-  Har du en favorittformel?

Professoren humrer, tenker (knaker det?):

-  Det spørsmålet har jeg ikke fått tidligere. Favorittformel? Nei, vel jo, men fysikk er først og fremst et sett av teorier, et nettverk av teorier. Jeg har vel heller flere favoritt-teorier og det vil si alle teorier som beskriver naturen. En formel? Jo, det må være E=mc{+2}.

Dagbladet vil ha en fysikknøtt på sin sisteside hele fysikkåret gjennom. Ideen til denne reportasjen kom for øvrig etter klikk til nettstedet Forskning.no. Takk.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media