Emerson String Quartet

Sensuell velklang i Bachs strenge stemmevev.

CD: «Kunst der Fuge» regnes blant komponistens strenge, nesten abstrakte seine verker. Det skulle man ikke tro, etter å ha lånt øre til Emerson-kvartettens versjon på Deutsche Grammophon. For denne kvartetten har en tonedannelse som får nesten hva som helst til å hylle seg inn i sensuell velklang. Så også Bach, denne gang, uten at det på noe punkt går ut over klarheten, som verket er helt avhengig av for å komme gjennom.

Kombinasjonen av streng sats og imøtekommende velklang er en liten bedrift, og ikke skjønner jeg helt hvordan de får det til. Men Bach selv ville helt sikkert ha vært glad, han som aldri befant seg langt unna hva som klinger bra på instrumentet, uansett hvor kontrapunktisk han smidde stemmeveven sammen i alle sine stykker.

En tolkning med det beste fra begge verdener, med andre ord. Det skal man som kjent ikke forsmå.