Emily Haines & The Soft Skeleton

Bra til å være solid og voksen.

CD: Når det en sjelden gang dukker opp en ordentlig bra, voksen og solid plate, er det fristende å heller beskrive den litt vagt enn å ty til såpass usexy ord som «voksen» og «solid». Men det får bære eller briste: Emily Haines’ andre soloskive er voksen og solid; voksen fordi den tekstmessig aldri er naiv, arrogant eller enkel, solid fordi kvalitetskurven låtene imellom er en jevn bølge, ikke den seismografpiggtråden en vanligvis finner på plater som prøver på noe så vrient som å spille myke pianodrevne ballader tretten spor igjennom uten å bli kjedelig. Haines synger pinlig selvutleverende sanger så nydelig og ektefølt, og til et så gjennomarbeidet akkompagnement, at det er vanskelig å tro at dette er venstrehåndsarbeid gjort mens hun fokuserer på sine to band Broken Social Scene og Metric. En betimelig påminnelse om at våre egne pianodamer ikke er geniale.