Eminem og dem

Frank Ocean representerer en låtskrivergenerasjon oppfostret på Eminem. De lot sinnet og prompevitsene ligge igjen, men tok med seg de maleriske metaforene og det grandiose følelsesspennet.

Eminem og dem
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Litt av et puslespill, alle disse referansene på kryss og tvers av moderne popmusikk. Noen ganger kan til og med en tekstmessig referanse åpne nye dører for forståelse av ... ikke den låta du hører på, men den låta den refererer tilbake til. Høres kanskje søkt ut, men jeg har et veldig konkret eksempel. Eminem ble nylig nok en gang beskyldt for å bruke kvinnehat og/eller vold mot kvinner som en lettvint, kynisk sjokkeffekt, i forbindelse med en sedvanlig smakløs referanse til Lana Del Rey i en såkalt freestyle/cypher for å promotere jubileumssamleplaten til hans egen etikett Shady Records. Ikke en ny diskusjon, og den kommer neppe overraskende på Eminem selv. Som tross alt gjorde dette med at "ord har konsekvenser" til en slags rød tråd på sitt forrige album «The Marshall Mathers LP 2» (2013), overraskende nok. 

Men også dette som vanlig formidlet via et komplekst nett av populærkulturelle referanser. Bare at de i dette tilfellet pekte tilbake på Eminem selv, i mer enn dobbel forstand. Ta åpningslåta på «The Marshall Mathers LP 2», «Bad Guy». I seg selv en eneste stor referanse. En i overkant innfløkt oppfølger til «Stan», den store hitten fra den opprinnelige «Marshall Mathers LP» (2000). Du vet, den låta formet som en rad brev fra en overivrig og (skal det vise seg) mentalt og emosjonelt ustabil superfan -tittelens Stan. Men i 2014 er det lillebroren til «Stans» tittelkarakter som kommer tilbake for å ta hevn på den fiktive(?) Eminem. Ved å kopiere brorens selvmord, kjørende ut i vannet med sin gravide kjæreste i bagasjerommet — men denne gangen med en kidnappet Eminem i bagasjerommet. En metode som den fiktive «Stan» igjen kopierte fra Eminem-låten «97 Bonnie & Clyde» fra gjennombruddsalbumet «The Slim Shady LP» (2000), hvor Eminem kjører rundt med liket av sin (ikke-fiktive) kone Kim i bagasjerommet. Som avbildet på omslaget til albumet. Mange lag å holde styr på, sier du? Tunga rett i munnen. Det kommer fler. For idet broren til Stan (en Stan som forøvrig siden sist har blitt uttalt (ikke bare antydet) homofil av legning) kjører bilen med Eminem ut av stupet, er nemlig avskjedsordene:

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer