Anmeldelse Film «Late Night»

Emma Thompson er fantastisk

«Late Night» er en varm komedie om sexisme og sånt.

«Late Night»

4 1 6

Komedie

Regi:

Nisha Ganatra

Skuespillere:

Mindy Kaling, Emma Thompson, John Lithgow

Premieredato:

2. august 2019

Aldersgrense:

Tillatt for alle

Orginaltittel:

«Late Night»

Se alle anmeldelser

FILM: Egentlig er det noe av en bragd at «Late Night» er genuint søt og morsom. Komedien går rett inn i problemstillinger av typen som får debattanter til å bli strenge og følsomme, nemlig den om mangfold i forskjellige kreative bransjer.

I dette tilfellet er det snakk om et tekstforfattermiljø, nærmere bestemt de som skriver vitsene for Katherine Newbury (Emma Thompson). Etter mange år i beste sendetid har Katherine lagt seg tungt ned på laurbærene, og tekstforfatterne er en innforstått kompisgjeng som ikke anstrenger for mye.

Men når showet trues med nedleggelse må friskt blod inn, og nærmest på impuls gis en ledig tekstforfatterjobb til Molly (Mindy Kaling), som har liten annen erfaring utover å være en komikernerd som forteller vitser over høyttaleranlegget på fabrikken der hun jobber.

Formidabel Thompson

Kaling, som har skrevet manus, er snill mot alle og skarp mot alle. Guttegjengen er nedlatende, men det er et potensial der for forsoning og forbedring. Molly selv er ingen fryktløs revolusjonær, men en famlende og overivrig sjel som har det med å ty til harmfulle woke-klisjeer når livet ikke går hennes vei. Den mest spennende skikkelsen her er likevel utvilsomt Katherine selv, spilt av en formidabel Emma Thompson, som skaper en flertydig kvinne som både er selvgod og sårbar, både blasert og idealistisk.

Katharine fortviler over den moderne massekulturens allergi mot å ville gi rom til forfattere og historikere og folk med substans, men også med den smule arroganse som kan følge med det å ha jobbet i flere tiår med en følelse av at det er deg selv mot en stadig mer vulgær verden.

Dum sjeleblotting

Men noen av de viktige øyeblikkene, der vitsene får vente og hovedpersonene knepper opp blazeren og lar sjelen tre frem, er håpløst oppstilte. Det å stoppe opp midt i en offentlig opptreden, og plutselig si noe spontant som passer bedre på kontoret til terapeuten din, er en forferdelig sjangerklisjé som burde vært unngått. Kaling og regissør Nisha Ganatra er ellers gode på lett og ganske subtil historiefortelling i en sjanger som ikke alltid åpner for sånt. Kalings dynamikk med de forskjellige guttene i gutteklubben, Katherines kompliserte forhistorie med ektemannen (John Lithgow), denslags håndteres følsomt og uten sentimentalitet. «Late Night» lykkes likevel med den viktigste jobben: Å være en menneskevennlig komedie om et politisk spørsmål.