Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Emmas epoke og andre novellerUtsatte barn

En jevn og stram novellesamling uten store høydepunkter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BOK: Kristin Ursin skriver om bortkomne unge og uansvarlige voksne. Om foreldre som bryr seg for lite, og barn som overlates til seg selv. Gjennom tolv noveller møter vi barn og ungdom som baler med kompliserte familieforhold, ensomhet, egen og andres mentale labilitet. Tematikken til tross - novellene oppleves ikke som traurige. Ursin har en stram og poengtert form og basker ikke i begredelighetene. Sentimentalitet er det lite av. Det underlige og groteske er derimot sterkere til stede.

Ulykkelige barn

«Da jeg var ni skar jeg meg opp i ansiktet med kjøkkensaksa, fordi jeg trodde at den vonde klumpen i magen kom av at jeg var et småstygt barn,» forteller en av hovedpersonene. Hun er med faren på en spillejobb da hun lar seg fascinere av en virkelig stygg familie. Avsky og medynk overvelder henne. Samtidig antydes det stadig sterkere at det er hennes egen familie som ikke har det godt, at det er hun som trenger medfølelsen. Feilslutningen det er å tro at man vet noe om andres liv, er tema også i andre av novellene. Forutinntatthet og fordommer står lavt i kurs. Men tekstene moraliserer ikke, og mye antydes heller enn sies direkte. At hovedpersonene følelsesmessig og sosialt ikke er helt i vater, uttrykkes ofte på en indirekte måte. Skikkelsene er litt rare. Da ovennevnte hovedperson blir bedt om at ta et bilde av et nygiftet par, beskrives det slik: «Jeg knipser lydig, uten å be dem flytte seg litt lenger ut i gata. Jenta står i skyggen; jeg tror ikke hun kommer til å vises på bildet.»

Evig bursdag

I enkelte av novellene tipper det rare over i det morbide og groteske. Som i novellen der en liten pike vil samle sin oppsplittede familie og lage den perfekte og evigvarende bursdagen. Selskapet sitter fremdeles til bords - stive og likbleke - da politiet kommer.Novellene i denne debutsamlingen er godt gjennomført, selv om enkelte oppleves som litt snaue. Språket er konkret og konsist. Noen stereotyper møter vi, og en forutsigbarhet slår av og til igjennom i strukturen. Særlig i de novellene som er ment å ta en overraskende vending, er dette påfallende. Det som gjør sterkest inntrykk i lesningen er den nøkterne beskrivelsen av barns ansvarsfølelse for familien. Av utsatte og ensomme barn, og av unnvikende voksne. Samlingen har ingen klare høydepunkter eller dristige krumspring, men er en jevn og leseverdig debut.