Emmen julegløgg

Ho-ho-ho! Se hva amerikanske julenisser har å stri med i våre dager!

FILM: Å se «The Family Stone» er som å drikke julegløgg; den første supen dufter av nostalgi. Men når man oppdager at vertskapet har puttet alt som fins av julete ingredienser i samme drink, blir smaken uutholdelig emmen.

Politisk korrekt

Thomas Bezuchas komedie er så moderne og politisk korrekt at det knapt finnes et problemfelt som ikke er tilsatt dette brygget. Kreft, død, homofili, hørselshemning, rasisme, homoadopsjon, hasjrøyking -   you name it! Nå er riktignok mye av det pirrende stoffet lesset på én person -   han er døv, samboende med en svart mann og i ferd med å adoptere en baby -   og han er ikke engang hovedpersonen.

Det er derimot Diane Keatons rollefigur, Sibyl Stone, en mater familias som samler sine fem voksne barn og deres tilliggende herligheter rundt seg til jul.

Stein

Filmens tittel har opptil flere betydninger; familiens etternavn, steinen i arvesmykket og det faktum at en av sønnene er stein hele jula.

Dette er hva amerikanerne litt foraktfullt kaller en «liberal» familie. De vil si at de snakker åpent om hvem som tok møydommen på hvem og om at mamma egentlig hadde ønsket at alle sønnene var homser, for da hadde hun sluppet å se dem i armene på upassende kvinnemennesker.

Nettopp et slikt eksemplar er det sønnen Everett (Dermot Mulroney) kommer trekkende med denne jula. Hun heter Meredith (Sarah Jessica Parker) og er en übernevrotisk og totalt umusikalsk kontrollfrik som alltid har minst to mobilsamtaler i gang samtidig. Hun er sikker på at ingen liker henne, og har helt rett i det.

 JULEBAKST: Sarah Jessica Parker på julebesøk i en fiendtlig svigerfamilie.
JULEBAKST: Sarah Jessica Parker på julebesøk i en fiendtlig svigerfamilie. Vis mer

Kunstig

Meredith vakler på sine høye hæler fra den ene sosiale katastrofen til den andre, krasjer bilen i hekken, ødelegger julemiddagen med støyende utlegninger om fordelen ved å være «normal» framfor homofil, flytter indignert på hotell og må tilkalle sin søster Julie (Claire Danes) for i det hele tatt å overleve jula i disse fiendtlige omgivelsene.

Med så mange personer under ett tak og så mange tikkende bomber i kulissene er det duket for en skikkelig forviklingskomedie. Poenget er at det aldri blir helt morsomt. Det er for mye sukker og kunstige tilsetningsstoffer i denne gløggen.

Det er åpenbart noen som lever i den villfarelsen at økt snørr-og-tåre-faktor er befordrende på julestemningen.