Anmeldelse: Adele - «30»

Emosjonell dyneløfting

Luksuriøs hverdags-pop fra Adele.

PLATE NUMMER FIRE: Adele har blitt 33 og svarer med en av sine beste plater. «30» er høyt og lavt. Foto: Simon Emmett/Columbia
PLATE NUMMER FIRE: Adele har blitt 33 og svarer med en av sine beste plater. «30» er høyt og lavt. Foto: Simon Emmett/Columbia Vis mer
Publisert

«30»

Adele

Pop

Utgitt: 2021
Plateselskap: Columbia / Sony Music

«Lun og folkelig tristesse»
Se alle anmeldelser

ALBUM: «I'll be taking flowers to the cemetery of my heart / For all of my lovers in the present and in the dark / Every anniversary, I'll pay respects and say I'm sorry / For they never stood a chance as if they could / When no one knows what it's like to be us». Slik låter det i åpningsminuttet av Adeles nye plate, «30».

Den britiske mega-artisten med den like mega stemmen har blitt 33 år og på veien kommet fram til plate nummer fire i katalogen. Det handler i velkjent stil om sjelegransking, selvransakelse og emosjonell dyneløfting. Veldig ofte uten filter.

Og det er det vi liker henne for. Ja, også stemmen da, selvsagt. Og for ikke å glemme: De kneisende refrengene, de sjokkartet fengende melodiene. Og humoren - den salte, svarte, britiske humoren som gjør tristessen til ikke bare tristesse, men noe lunt og folkelig.

Formidler av rang

Hun er en ener på formidling og det har gjort henne til vår tids kanskje aller største kvinnelige artist. Det skal ingen rynke på nesa for. For det er jo ofte sånn at når noe blir allemannseie og kollektivt omfavnet av mennesker i alle samfunnslags og livssituasjoner, så går det ofte på bekostning av substansen.

Men sånn er det ikke med Adele. Hun kan fortsatt ta musikalske u-svinger, være uhøytidelig og (tilsynelatende) impulsiv. Mest av alt er «30» en musikalsk runddans som hovedpersonen selv kyndig leder deg gjennom.

Hit og dit

Det starter forsiktig og lett jazza med hjertesmertenummeret «Strangers By Nature», som nevnt innledningsvis. «My Little Love» er en fortvilet dialog hvor Adele tømmer sine vonde tanker om skilsmissen hun nylig har gått gjennom til sine nærmeste, inkludert barn og venninner. Det er nesten i overkant hudløst.

«Cry Your Heart Out» er en temposterk og funky sak, full av soul-sjarm og temperatur. «Oh My God» er gospel med et duvende komp og storslagent refreng. Etter det er det rett over i folk-pop-land i «Can I Get it», komplett med plystring, perk og hektende melodilinjer.

Aldri for mye

Siste del av plata er mer lavmælt. Den ene kraftballaden avløser den andre. Men av en eller annen grunn blir det aldri for mye. Produsentene Greg Kurstin, Shellback og Max Martin med flere, har klart å gi alle låtene sin egen identitet. Ikke uventet låter det en million dollar fra start til slutt.

Produksjonen er økonomisk der den trenger det og maksimalistisk der det er greit å ta av. Og når man er i selskap med Adeles store røst, så er det som regel greit til å dra på litt.

«30» er 58 minutter med velrundet og luksuriøs hverdags-pop som garantert vil holde radio og publikum varm til hun kommer til «36» eller «37».

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer