LILAND-SAKEN: «Bøhn spør om Liland ville blitt frifunnet i meddomsrett. Jeg var én av de tre lagdommere som i siste omgang besluttet gjenopptakelse. Skyldavgjørelsen var delvis tuftet på en åpenbar kortslutning som ikke var berørt i bevisførselen», skriver Nygard.
Foto: NTB Scanpix
LILAND-SAKEN: «Bøhn spør om Liland ville blitt frifunnet i meddomsrett. Jeg var én av de tre lagdommere som i siste omgang besluttet gjenopptakelse. Skyldavgjørelsen var delvis tuftet på en åpenbar kortslutning som ikke var berørt i bevisførselen», skriver Nygard. Foto: NTB ScanpixVis mer

«Empiri» i jurydebatten

Kunne trenede dommere med sitt beviskrav ha reddet Liland?

Meninger

Hva synes jurymedlemmer om juryordningen som den nå er?

For ti år siden, mens jeg fortsatt var lagdommer, forsøkte jeg å finne ut hva lagrettemedlemmer mente. Jeg hadde samtaler med 150 erfarne jurymedlemmer . Da dette materialet var samlet, skrev jeg noen artikler og ble oppfordret til å melde meg som ph.d.-kandidat ved Institutt for offentlig rett, UiO.

For fem år siden hadde jeg disputas og fikk merknader om den sosiologiske metode, men avhandlingen holdt likevel. Jeg hadde sortert materialet og bygget noen hypoteser til bruk for videre forskning.

Men jeg la også frem noen rettspolitiske oppfatninger: Juryordningen innebærer for stor risiko for uriktige fellelser. En ordning som avskjærer åpen kontakt mellom fag- og lekdommere, kan føre til at lagrettens bevisbedømmelse ikke er juridisk forankret. En del medlemmer finner straffskyld bevist før de har hørt lagmannens rettsbelæring. Ikke rent få forteller om usaklige holdninger under rådslagningen. Meddomsrett er vel da tryggere!

Materialet kunne ikke gi noe vitenskapelig bevis for trusler mot rettssikkerheten, men det ble oppnevnt et offentlig «Juryutvalg». En universitetsjurist i Bergen ble bedt om en kritisk vurdering og fant at mitt materiale ikke var innsamlet på vitenskapelig måte. Det var denne eksperten - og ikke utvalget, slik lagmann Bøhn nevner i en kronikk, som fant at det var «så mange svakheter ved studien at det er vanskelig å se at Nygard har empirisk dekning for (sine) konklusjoner»

Javel - men kanskje kan materialet si noe? Politikerne som nå tar saken, vil se at bevisbedømmelsen må være saklig, altså angå det rettslige grunnlag i saken. Dét krever faglig veiledning. Og skyldavgjørelsen må kunne begrunnes.

Bøhn spør om Liland ville blitt frifunnet i meddomsrett. Jeg var én av de tre lagdommere som i siste omgang besluttet gjenopptakelse. Skyldavgjørelsen var delvis tuftet på en åpenbar kortslutning som ikke var berørt i bevisførselen: De to ofrene hadde svært ulik promille da de døde. Men hadde de faktisk drukket like mye, eller var den ene syk og ikke så tørst som den andre? I så fall kunne de være drept samme dag, og da hadde Liland alibi! Forsvareren tok ikke poenget, ingen i lagretten heller.

Kunne trenede dommere med sitt beviskrav ha reddet Liland? Hvem vet?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook