«Empiri» i jurydebatten

Kunne trenede dommere med sitt beviskrav ha reddet Liland?

LILAND-SAKEN: «Bøhn spør om Liland ville blitt frifunnet i meddomsrett. Jeg var én av de tre lagdommere som i siste omgang besluttet gjenopptakelse. Skyldavgjørelsen var delvis tuftet på en åpenbar kortslutning som ikke var berørt i bevisførselen», skriver Nygard.
Foto: NTB Scanpix
LILAND-SAKEN: «Bøhn spør om Liland ville blitt frifunnet i meddomsrett. Jeg var én av de tre lagdommere som i siste omgang besluttet gjenopptakelse. Skyldavgjørelsen var delvis tuftet på en åpenbar kortslutning som ikke var berørt i bevisførselen», skriver Nygard. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Hva synes jurymedlemmer om juryordningen som den nå er?

For ti år siden, mens jeg fortsatt var lagdommer, forsøkte jeg å finne ut hva lagrettemedlemmer mente. Jeg hadde samtaler med 150 erfarne jurymedlemmer . Da dette materialet var samlet, skrev jeg noen artikler og ble oppfordret til å melde meg som ph.d.-kandidat ved Institutt for offentlig rett, UiO.

For fem år siden hadde jeg disputas og fikk merknader om den sosiologiske metode, men avhandlingen holdt likevel. Jeg hadde sortert materialet og bygget noen hypoteser til bruk for videre forskning.

Men jeg la også frem noen rettspolitiske oppfatninger: Juryordningen innebærer for stor risiko for uriktige fellelser. En ordning som avskjærer åpen kontakt mellom fag- og lekdommere, kan føre til at lagrettens bevisbedømmelse ikke er juridisk forankret. En del medlemmer finner straffskyld bevist før de har hørt lagmannens rettsbelæring. Ikke rent få forteller om usaklige holdninger under rådslagningen. Meddomsrett er vel da tryggere!

Materialet kunne ikke gi noe vitenskapelig bevis for trusler mot rettssikkerheten, men det ble oppnevnt et offentlig «Juryutvalg». En universitetsjurist i Bergen ble bedt om en kritisk vurdering og fant at mitt materiale ikke var innsamlet på vitenskapelig måte. Det var denne eksperten - og ikke utvalget, slik lagmann Bøhn nevner i en kronikk, som fant at det var «så mange svakheter ved studien at det er vanskelig å se at Nygard har empirisk dekning for (sine) konklusjoner»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer