En 12-årings modenhet

I «FØRST OG SIST» 7. oktober fikk Tor Erling Staff spørsmål om han hadde hatt innsigelser dersom ett av hans barn i 12-årsalderen hadde hatt sex med en 50 år gammel mann. Han svarer da at han hadde valgt å respektere sitt barns privatliv. Det er en selvfølge at et 12 år gammelt barn har et privatliv. Det er like selvfølgelig at dette privatlivet er begrenset. Som voksne, og som foreldre, har vi en plikt til å vurdere hva som er bra for våre barn. Vi har en plikt til å ta avgjørelser på vegne av dem. Vi er deres verger, hvilket vil si at vi skal verge dem. Iblant også mot det som de selv opplever som positivt. Noen 12-åringer ønsker å sitte oppe hele natten og spille dataspill og spise godteri. De har lyst til det, og det føles godt. Skal de få lov til det? Selvfølgelig ikke. Noen 12-åringer driver med selvskade. De skjærer seg på armer og ben med kniver eller andre skarpe gjenstander. Noen kan til og med oppleve dette som lystfylt. Skal de få lov til det? Selvfølgelig ikke. På samme måte kan det i noen tilfeller hende at en 12-åring opplever det som positivt og lystfylt å ha en seksuell opplevelse med en eldre mann. Men det er allikevel ikke til å komme utenom at barn, grunnet umodenhet og manglende erfaring, har begrensede muligheter til selv å bedømme konsekvensene av sine og andres handlinger. Derfor har ikke barn stemmerett. Derfor har ikke barn lov til å røyke eller drikke alkohol. Derfor finnes det lover som er lagd for å beskytte barn frem til de blir voksne og kan ta sine egne beslutninger. Det er en trist dag når en voksen mann går ut og snakker varmt om at 12-åringer har sex med voksne menn. Det er alltid en fare for at utspill som dette forskyver grensene i forhold til hva som blant andre voksne anses som godt og riktig. Noen voksne er heller ikke de i stand til å vurdere situasjoner riktig. Noen voksne klarer heller ikke de å vurdere konsekvensene av sine handlinger. Derfor har vi lover og regler som regulerer hva vi får og ikke får lov til å gjøre. Blant annet finnes det lover som sier at vi ikke får lov til å ha sex med et barn. Det er en grunn til det. På samme måte som mellom en lærer og elev, mellom en terapeut og en pasient, så er det et misforhold i maktbalanse mellom en voksen og et barn. En lærer skal ikke ha sex med elever. En terapeut skal ikke ha sex med pasienter. En voksen skal ikke ha sex med barn. Som voksen har man både et fysisk overtak , samt makt til å definere for barnet hva som skjer. Han eller hun kan relativt lett bruke sin erfaring, sin kunnskap om barn, til å overtale et barn til å gjøre ting som det i utgangspunktet ikke vil. Den voksne kan til og med få barnet til å tro at det ønsker de samme tingene som den voksne.

DET ER VIKTIG at vi er oss bevisste vår makt i forhold til våre barn, og at vi bruker denne på en best mulig måte. Det er viktig at vi er oss bevisste vår plikt til å ta vare på og beskytte våre barn, og at vi gjør nettopp dét. Barn blir tidsnok 16 år, 18 år, og overtar gradvis ansvaret for eget liv. Men barn er ikke små voksne, og skal heller ikke behandles som sådanne.