REVOLUSJON: Den franske revolusjonen (1789-99), gjenskapt av regissør Erik Gustavson i filmen «Sofies verden» i 1999. Tuftebarten gir deg 2018-versjonen. Foto: Rolf Øhman / NTB Scanpix
REVOLUSJON: Den franske revolusjonen (1789-99), gjenskapt av regissør Erik Gustavson i filmen «Sofies verden» i 1999. Tuftebarten gir deg 2018-versjonen. Foto: Rolf Øhman / NTB ScanpixVis mer

Tuftebarten

En 2018-guide til frihet, likhet og brorskap

Hvem er hvem i den franske revolusjonen?

Meninger

Anløp til drama i den norske offentligheten til tross, våre politikere blir for anonyme statister å regne sammenliknet med det største teateret av dem alle: den franske revolusjonen. Men tenk om Bastillen hadde falt i dag? Tenk om det sto så mye på spill at hverdagspolitikere fikk noe større å kjempe for, og ikke minst en scene å skinne på. Hvem ville da ha vært hvem? Hvem i dagens offentlighet ville ha fylt de ulike rollene i det revolusjonære 1790-tallets Paris?

Spaltist

Tuftebarten .

Anonymt twitter-fenomen, som boltrer seg i langtekst hos Dagbladet. Har blant annet spådd at Rosenborg rykker ned i Adecco-ligaen og at Donald Trump får Nobels Fredspris i 2017.

Siden vi må starte et sted, kan vi like godt starte med Mirabeau (1749-91), greven som var beryktet for sitt skandaløse forhold til kvinner allerede før han gjorde seg gjeldende i rikspolitikken. Mirabeau hadde dessuten svært tette koblinger til kongehuset. Dette til tross var den karismatiske mannen respektert av folket, helt til han en dag plutselig ikke var det lenger. Vår egen Mirabeau må være Trond Gisqué.

Charles-Maurice de Talleyrand-Périgord (1754-1838) var en annen skikkelse som gjorde seg gjeldende tidlig i revolusjonen. Egentlig var Talleyrand prest, men hadde alt for mange baller i luften til å slå seg til ro med Jesus og bare Jesus. Mens blodtørstige komiteer og direktorater sloss om makten og kappet hodene av hverandre, holdt Talleyrand hodet kaldt og greide å komme til posisjon gang på gang. Han briljerte dessuten i utenrikspolitikken. La oss oppsummere: lunken prest, nettverksbygger, utenrikspolitiker, evne til å komme til makten i ulike konstellasjoner. Talleyrand er selvfølgelig Charlemagne Bondevik.

Madame Roland (1754-93) var alltid der det skjedde. Hun øvet enorm innflytelse på revolusjonens ideer og intriger, men trivdes best i kulissene. Viktigst var salongen hun var vertinne for, der politikerspirene kunne måle krefter over et glass og en matbit. Civita-frokosten blir dermed en overlevning fra den franske revolusjonen, med Christine Clemette i rollen som Madame Roland.

Alle så på Ludvig XVI (1754-93) som eneveldig. Men med alle øyne rettet på seg slet Ludvig med å bestemme seg. Skulle han gi etter for den revolusjonære venstresidens krav, eller være trassig forbli hos de konservative monarkistene? Da Ludvig til slutt lett motvillig bestemte seg var det allerede for sent. Knut-Arild Henri II, kunne denne rollen vært noe for deg, tror du?

Sammenliknet med de langt mer fargerike Robespierre og Danton var Louis Lebègue Duportail (1743-1802) en likandes, men ganske uspennende type. Han fungerte som minister i revolusjonens tidlige år, men så forsvant han til Amerika. En sånn en har vi óg. Han heter Gilles Solvik-Olsen.

Vi nærmer oss slutten, men vi må ikke glemme at der revolusjonen hadde Jacques Hébert (1757-94), avisredaktør under pseudonym og for ytterliggående selv for de mest ytterliggående, har vi Helge Lurôse og Mumler Gausegge. Og der Gracchus Babeuf (1760-97) snakket om revolusjon lenge etter at revolusjonen hadde gått av moten, har vi Bernard Moxnes.

Joda, vi er klare for revolusjonen, vi. Vi bare mangler noen røde luer, knebukser og en giljotin.