En advarsel

AMERIKABREVET: Sentrale elementer i Hallgrim Bergs tenkning utgjør paralleller til den antisemittiske tenkemåten, skriver Lars Gule.

I OMTALEN AV Hallgrim Bergs pamflett Amerikabrevet: Europa i fare (Klassekampen 23.02. og Dagbladet 27.02.) argumenterer jeg for at Berg bruker en tankemåte med klare paralleller til antisemittismen. Dette har ført til reaksjoner fra flere (bl.a. Hans Rustad, document.no og Torgeir M. Hillestad, Dagbladet 3.03., som så Berg viser til i Dagbladet 9.03. som sannhetsvitne på det feilaktige i min analyse). Det er derfor grunn til å utdype argumentasjonen, særlig fordi tenkemåten ikke er enestående for Berg, men alt har fått innflytelse på debatten om integrasjon av muslimer i Europa.Det er viktig å slå fast at en parallellitet i tenkemåte ikke gjør Berg til antisemitt. Antisemittismen er en spesiell form for hat og ringeakt som rettes mot jødene. Parallellen innebærer derfor ikke en identitet i tenkemåten. Heller ikke at man går inn for den type behandling av mennesker som nazistene gjorde. Men på tross av det unike i holocaust, er det viktig å se de elementer i den antisemittiske tenkemåten som gjenfinnes i negative holdninger overfor andre folkegrupper. For det er primært tale om en type tankefeil eller kategorimistak som forsterker en feilaktig virkelighetsoppfatning, og som kan føre til diskriminering av bestemte grupper.

I MOTSETNING TIL hva Hillestad synes å tro, er ikke antisemittismen først og fremst biologisk rasisme, ei heller en totalitær ideologi. Helt sentralt i antisemittismen er forestillingen om en (jødisk) konspirasjon, en masterplan om å etablere et jødisk verdensherredømme. Denne konspirasjonstenkningen har dype røtter i Europas kristne anti-judasime. Dermed representerer jødene ikke bare en mindreverdig rase og kultur. I tillegg er de mektige og farlige som følge av både sin natur og sine hemmelige planer. Derfor er antisemittisme en annen kategori enn rasistiske holdinger overfor f. eks. fargede, sigøynere og slavere.Berg, og etter hvert mange andre, hevder at det foregår en invasjon av muslimer i Europa. På grunn av kulturforskjellene, hvor muslimsk kultur ses som klart underlegen den vestlige, utgjør dette en stor fare for vår kultur. Videre hevdes at invasjonen inngår i en islamistisk strategi for å overta kontrollen med vår verdensdel og opprette et verdensomspennende kalifat. Her begynner parallellene til den antisemittiske tankegangen. Det er ikke vanskelig å vise hvordan Berg i sin bok har som eksplisitt og implisitt premiss at de demografiske utviklingstrekk og folkevandringsprosesser som kjennetegner muslimske samfunn i dag, er del av en plan for å etablere det islamske herredømmet. «[Al-Qaradawi] pratar om «ei barnebombe». Han brukar dette som eit bilete på korleis majoriteten skal vinnast, anten det er i Palestina, i Israel, i Europa eller andre stader»(s. 49; se også sidene 49 til 53).Gjennom sitt blotte nærvær og den konspirative planen gis også en forklaring på hvorfor alt angivelig går galt i samfunnet. Dette er nok et kjennetegn ved slik konspirasjonstenkning, som gir en enkel forklaring på kompliserte forhold og derved en følelse av å ha gjennomskuet og identifisert de som står bak negative trekk ved samfunnsutviklingen. Her er syndebukkmotivet også en slående parallell til antisemittismen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SAMTIDIG PÅPEKES at det finnes grupper og personer med uttalte målsettinger om å etablere et verdensomspennende kalifat, og at en del av disse bruker vold og terror for å nå sine mål. Av dette, sammen med uttalelser om at demografien og folkevandringene er på muslimenes side, konkluderes det med at muslimer flest opptrer som en samlet enhet, nærmest under ledelse av en generalkommando.Men å slutte fra et analytisk makronivå - demografi og folkevandringer - til mikronivå - nemlig individuelle motiver, beslutninger og handlinger - er mer enn problematisk i all samfunnsvitenskap. Det er nødvendig å påvise hvilke formidlende mekanismer som finnes mellom de analytiske nivåene dersom man skal etablere en rasjonell forklaring på sammenhengen mellom enkeltindividers handlinger og overordnede trender, og særlig gjelder dette når man slutter den omvendte veien, fra overordnede trender til enkeltindividers handlinger. Det er i alle fall ikke nok å vise til noen ekstreme muslimers påstander og ønskedrømmer.

DET GREP SOM benyttes for å knytte mikro- og makronivået sammen, er konspirasjonen. De enkeltpersoner og grupper som arbeider for å etablere det verdensomspennende kalifatet har lagt en plan som involverer alle muslimer. Involveringen skjer direkte gjennom ordre fra disse fundamentalistene, men også via kjente elementer i den muslimske kulturen, som ønsket om mange barn, å utbre islam, lydigheten overfor islam og religiøse ledere osv. Dermed kan alle muslimer ses under ett som én samordnet gruppe.Men ved å forbinde mikro- og makronivået ved hjelp av konspirasjonen, forsvinner også reelle individuelt virkende årsaker til befolkningsøkning og migrasjon: fattigdom, manglende sosial sikkerhet, arbeidsledighet, politisk undertrykkelse osv. Dermed tapes avgjørende innsikter til virkelig forståelse.Ut fra slike sentrale elementer i Bergs tenkning danner det seg følgende paralleller til den antisemittiske tenkemåten, nemlig forestillinger om: En underlegen rase (jødene) eller kultur (den islamske/muslimene) En fremmedfrykt fokusert på denne rasen eller kulturen fordi den er nærværende En forklaring på «alt» som er galt i vårt samfunn ved henvisning til jødenes/-muslimenes destruktive «natur» (enten dette forstås biologisk eller kulturelt) En negativ stereotypisering gjennom generaliseringer eller kollektivisering av gruppen som etablerer en forklaring på at gruppen opptrer som en truende enhet En konspirasjonstenkning som etablerer/forsterker forklaringen på at gruppen opptrer som en truende enhet En forestilling om at jødene/muslimene forsøker å etablere kontroll (verdensherredømme) gjennom konspirasjonen, på grunn av sin «natur» (raseegenskaper som sluhet og griskhet eller kulturelle-religiøse føringer som krever underordning under islam fra andre religiøse gruppers side)

DETTE BETYR IKKE at de ytterliggående konsekvensene nazistenes trakk av sin «tenkning» vil bli gjennomført av de som er fiendtlige til muslimsk innvandring og kultur i Europa. Men flere enn Berg og Hillestad bør huske at veien til holocaust var lang. Den begynte med «små» krenkelser. I tillegg øste antisemittismen, også i sin radikale nazistiske form, av et arsenal av tankeformer med dype røtter i kristen kultur. Demoniseringen av «den andre» var for lengst begynt, og legitimerte den gradvise opptrappingen av diskriminering og overgrep.Påpekningen av paralleller i tenkemåte er ikke bare er et deskriptivt og analytisk anliggende, men også en advarsel, nettopp fordi veien til Auschwitz begynte med de små skritt. Og Rwanda og Srebrenica forteller oss at folkemord kan gjentas. Derfor trenger vi kunnskap om den antisemittiske tankestrukturen, ikke fordommene Hallgrim Berg leverer i sin pamflett. For reelle analyser og faktiske kunnskaper oppløser både konspirasjonstenkningen og de truslene han maner fram i sin «analyse» av innvandrings- og integrasjonsproblematikken.