FROKOST MED BERNT: Bernt Hagtvet i samtale med Jonas Gahr Støre Foto: Tom Kolstad/Aftenposten
FROKOST MED BERNT: Bernt Hagtvet i samtale med Jonas Gahr Støre Foto: Tom Kolstad/AftenpostenVis mer

En æra er over

Frokost med Bernt var en genuint intellektuell møteplass.

Kommentar

I mine seks år som student på Blindern var Frokost med Bernt den fremste intellektuelle møteplassen.

Det som startet som litt sporadiske frokostmøter med et få titalls tilhørere i 2007 ble raskt en institusjon ved Universitetet i Oslo, med ukentlige frokostmøter som samlet 200 engasjerte tilhørere torsdag fra åtte til ti.

Professor Bernt Hagtvet var det engasjerende midtpunkt og Anders Jupskås, nå PhD i statsvitenskap, var den eminente organisatoren.

Nå som Hagtvet trer inn i pensjonistenes rekker, er en æra over. Det er et stort tap for studenter, ansatte, men også den borgerlige offentligheten.

Som student skorter det ikke på arrangementer. Det er likevel ikke ofte det popper opp så populære akademiske møteplasser, når serveringen består av kneipp, salami og billig juice (budsjettet var trangt). Og få av dem får et nedslagsfelt utover universitet.

Frokost med Bernt var nemlig ikke bare et sted for studenter og ansatte, for øvrig en sjelden blanding på Øvre Blindern. Det var en arena for refleksjon, samtale og debatt som åpnet opp for den opplyste allmennheten, blant annet gjennom medienes deltakelse. Ikke bare som talerør. I kraft av sitt samfunnsengasjement deltok journalister som likeverdige deltakere i samtalen.

For meg var Frokost med Bernt viktigere enn pensum og fag. Det var her vi samlet oss, de aktive og engasjerte studentene. Noen ganger med spørsmål fra salen. Men alltid på kaffebaren Trygve, med analyse og skarp kritikk i etterkant.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var her vi lærte, ble engasjert og det var her vi ble dannet, for å bruke et av Hagtvets svulstige favorittuttrykk.

Folket som gjestet frokostene var en bredt samling intellektuelle. I løpet av åra har det vært for mange eminente gjester til at det er plass til å nevne mer enn en brøkdel.

Blant mine favoritter var Quentin Skinner om vilkårlig makt, Fredrik Barth om Afghanistan, Tore Rem om Jens Bjørneboe, Kaare Norum om helse, Marianne Mjaaland og Willy Pedersen om abort og Andreas Føllesdal og Dag Østerberg i debatt om John Rawls. Andre tilhørere vil trolig ha sine egne favoritter.

Kvaliteten, i likhet med tilhørernes interesse, varierte fra torsdag til torsdag. Men Bernts patosfylte ordstyrerrolle var en gledelig gjenganger, om det kom i form av utfordringer en del av tilhørerne klokelig overså eller om det besto i å skrive opp «obligatoriske» bøker som tilhørerne sporenstreks måtte skaffe seg for ikke å forbli udanna noksagter.

Nå er det tankesmiene, interesseorganisasjonene og litteraturhusene som fyller storbyenes lokaler med debatt og engasjement.

Jeg håper imidlertid, for offentligheten, de kommende generasjoner studenter, og oss nysgjerrige mediefolks skyld, at Hagtvet og Jupskås' sko vil fylles, også på den akademiske høyborg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook