En ærlig bedrager

(STAVANGER, Dagbladet.no) Jan Kjærstad ga ut femtenhundre sider med fortellinger om Jonas Wergeland på 90-tallet, en trilogi som regnes som forfatterens hovedverk. Men han skrev ikke bare diktning i disse årene - han skrev også tusen sider dagbok. Nå vurderer han å gi ut «Bedrageren».

Forfatteren leste lørdag fra sine litterære dagboksnotater på årets Kapittel-festival i Stavanger.

- Hvorfor vil du dele disse notatene med leserne?

- Jeg vil vise hvordan en bok blir til, hvordan det noen ganger er kroppen som bestemmer hva jeg skriver, sier forfatteren i samtale med Dagbladet.no.

Han innrømmer at dagboksnotatene dermed kan avlive noen av fordommene om ham, som med sin selvreflekterende fortellerteknikk ofte blir sett på som en intellektualiserende, tenkningens forfatter.

En del av notatene avslører også hvordan tilfeldighetene avgjør handlingsforløpet i bøkene. For eksempel skulle Jonas Wergelands beste venn, jenta Nefertiti egentlig vært en gutt ved navn Agnaton.

Men da Roy Jacobsen ga ut «Seierherrene» i 1991, med en karakter som het Agnaton, måtte Kjærstad døpe om Jonas’ beste venn. Han fant da ut at det ville være en styrke om hun også var jente.

- Ufortjent flaks, skriver han om episoden.

I notatene skriver han også om andre «kreative misforståelser», men også nære, personlige opplevelser. Blant annet om hvordan han skulle klare å gjennomføre fem intervjuer den dagen han våknet til overskriften «Blek Kjærstad»: «Erobreren» ble slaktet, Vebjørn Rodal hadde tatt OL-gull.

Bokstavenes Bach

Kjærstad har kalt dagboksnotatene, og dermed seg selv, «Bedrageren». Dagboka avslører forfatteren, dikteren, men Kjærstad mener med dette også å oppvurdere den bedrageren en forfatter er.

- Boka viser løgnens nødvendighet, sier han. For vi vil alle ha gode fortellinger, gode løgner.

Dagboksnotatene utgjør bortimot tusen sider. For anledningen i Stavanger hadde han delt dem opp i seks ganger seks biter. Til hvert parti svarte en sats fra Bachs første cello-suite, spilt av cellisten Tanja Orning. Forfatterens forhold til Bach kom klart til syne i møtet med musikken, og i notatene avslører også Kjærstad at han ønsker å være «en bokstavenes Johann Sebastian Bach.»

Forfatteren har aldri skrevet dagbok før «Bedrageren», og han vurderer å gi ut dagboksnotatene.
- Men først vil jeg at en kyndig leser skal se på dem, sier han og sikter til sin konsulent i Aschehoug.

Av 1000 sider skal i så fall et utvalg på bortimot to hundre gis ut. Forfatteren mener disse gjerne må inneholde utleverende, personlige historier, men noen utenfra må avgjøre hva som egner seg for utgivelse og hva som er overflødig.