En aidsfri generasjon er mulig

Aids har først og fremst blitt sett på som en seksuelt overførbar sykdom som hører voksenverden til. Slik er det ikke. Det er barna som rammes hardest. Hver eneste dag smittes 1 500 barn under 15 år av hivviruset, de fleste i mors liv, ved fødselen eller ved amming. Til sammen 2,3 millioner barn er smittet av viruset. Hver eneste dag smittes 4 500 ungdommer mellom 15- 24 år. De aller fleste av dem er jenter.

15 millioner barn i verden har mistet en eller begge av sine foreldre til aids. Aidsepidemien har ført til at en hel generasjon regelrett er utryddet i enkelte områder, særlig i Afrika. Barn vokser opp uten voksenkontakt – både foreldre, lærere og andre voksne er borte. Denne utviklingen kan snus. Aidsepidemiens frammarsj kan stoppes. For første gang på mange år snakkes det om at Afrika og andre hivutsatte områder kan få en aidsfri generasjon.

For noen få år siden var mine møter med barn rammet av aids svært deprimerende. Lyspunktene var ytterst få. Nå er dette dystre bildet endret dramatisk. Bare i løpet av 2007 er det skjedd framskritt som gir betydelig håp og grunn til optimisme. I gjennomsnitt blir en tredjedel av spedbarna på verdensbasis smittet dersom mor er hivpositiv, og ingen ting gjøres for å hindre overføring av smitte til babyen.

Forskning viser at dersom mor får behandling og veiledning under svangerskapet, samt rådgivning vedrørende amming, synker risikoen for å overføre viruset fra mor til barn ned mot til 4-6 prosent. Tiltakene er ikke nye. Kunnskapen om hva som må gjøres har vi hatt en stund, men det har vært vanskelig, nærmest umulig, å få gravide kvinner til å teste seg.

Alt de fikk ut av testen var en dødsdom for seg selv og gode råd om riktig ernæring – råd de færreste hadde økonomi til å følge. I tillegg risikerte de å bli forlatt av sin mann og utstøtt fra resten av familien dersom noen fikk vite om deres status. Nå er imidlertid situasjonen endret dramatisk. Testene er enklere og resultatet kommer umiddelbart. På grunn av den positive utviklingen når det gjelder tilgang og priser på medisiner, får nå alle kvinner som tester seg tilbud om livsforlengende medisiner dersom de er hivpositive.

Utfordringen nå er å trene opp nok helsepersonell og å bygge opp enkle helsestasjoner der kvinnene bor, slik at alle kvinner får et reelt tilbud.

Frem til i dag har ikke medisiner tilpasset barnas vekst og utvikling vært tilgjengelig på markedet. Legemiddelindustrien har sett liten nytte i å utvikle aidsmedisiner spesielt tilpasset små barn. Etter 20 års kamp mot hivviruset er det nå endelig barnas tur. I dag kan barn testes fra de er seks måneder gamle.

Det er ikke mye som skal til for å stanse aidsepidemiens drap av små barn. Medisin til et hivsmittet barn koster en krone om dagen.

Hver eneste dag smittes 4500 ungdommer mellom 15 og 24 år av hiv. De aller fleste av dem er fattige jenter. Mangel på utdanning og kulturelle fordommer gjør at unge jenter svært sjelden har makt til å forhandle om sikker sex. Derfor trenger vi å bistå en ny generasjon unge gutter og jenter til å utfordre fastlåste kjønnsroller og endre atferd.

Vi vet at ungdommens samhold styrkes gjennom idrett, ungdomsklubber og helseklinikker som tar dem på alvor. Gjennom kampanjer der ungdommen selv deltar i utfordringen, kan vi endre holdninger og få de unge til å beskytte seg, ta vare på helsa og satse på framtida.

Bare i det sørlige Afrika har 12,1 millioner barn under 18 år allerede mistet en eller begge sine foreldre til aids. En undersøkelse fra Elfenbenskysten viser at dersom en av foreldrene får aids, får familien 40 prosent mindre mat. Bildet er ikke særlig mye lysere andre steder. Barn som har sett foreldrene sine tæres til døde av sykdom, opplever i tillegg til sorgen og angsten for framtida, ofte å bli både trakassert og utstøtt fra lokalsamfunnet. Selv om aids er en sykdom som rammer mange, følger fortsatt skam og fordommer i sykdommens kjølvann.

I Mosambik møtte jeg lille Mende på ni år som så alle sine kjære dø rundt seg. Det skal ikke mye fantasi til for å forstå hans enorme tap, hans sorg og hans frykt for hva som måtte komme. Det psykiske presset for disse barna er enormt. De heldigste får bo hos besteforeldrene eller andre slektninger. Mange overlates til seg selv. Disse barna er de første til å bli tatt ut av skolen, noe som bare øker faren for at de blir utsatt for seksuelle overgrep eller tvinges til rent slavearbeid.

Barna har det alltid best dersom de kan fortsette å vokse opp i sitt eget nærmiljø, hos slektninger eller naboer. Et enkelt lite tiltak som har vist seg å nytte, er å gi kontantstøtte til storfamilier med mange søsken uten foreldre. Det hender ofte at en storesøster eller en bestemor får ansvar for opptil sju, åtte barn der foreldrene er døde av aids. Det sier seg selv at slike familier ikke kan overleve av samhold og kjærlighet alene.

UNICEFs kontantstøtteprosjekter i blant annet Kenya, har vist seg å utgjøre det lille ekstra som gjør søskenflokken mett, og gir barna skolegang. En slik familie, med for eksempel sju barn, får omtrent 150 kroner i støtte i måneden. Langt fra et liv i luksus, men nok til å unngå et liv i total fornedrelse.

Det er i landsbyene, slumkvarterene og i nærmiljøet kampen mot aids kan vinnes. Men det globale samfunnet har et ansvar for å bidra med midler til medisiner, til opplæring av helsepersonell og til forskning.

I dag vet vi hva som nytter for barn som er rammet av hiv og aids. Vi vet hva som må gjøres for å redde de som ennå ikke er født, selv om mor er hivpositiv. Det finnes medisiner til dem som er smittet, vi kan gi råd og veiledning til dagens unge gutter og jenter, og vi kan bidra til å skape en tryggere framtid for de foreldreløse barna.

Det vi trenger er midler til å nå flere. TV-aksjonen "Sammen for barn" vil være et viktig bidrag i dette arbeidet. Barn i mors liv kan ikke vente. Deres skjebne blir avgjort nå. Vi kan ikke utsette en barndom.