PRØVER Å PÅVIRKE:  Denne uka skal britisk høyesterett avgjøre om 27 hemmelige brev prins Charles har sendt til forskjellige statsråder skal offentliggjøres. Nå går diskusjonen på hvordan prinsen kan forene sitt aktivistiske gemytt med en rolle som krever at han hever seg over politikken. Foto: AFP / NTB Scanpix
PRØVER Å PÅVIRKE: Denne uka skal britisk høyesterett avgjøre om 27 hemmelige brev prins Charles har sendt til forskjellige statsråder skal offentliggjøres. Nå går diskusjonen på hvordan prinsen kan forene sitt aktivistiske gemytt med en rolle som krever at han hever seg over politikken. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

En aktivist på tronen

Prins Charles ønsker å bli en politisk engasjert konge. Det er en utfordring for det britiske monarkiet.

Kommentar

Denne uka har The Guardian utforsket hva slags konge prins Charles vil komme til å bli, når han omsider får deise ned på tronen. Mye tyder på at den kommende kong Charles III vil velge en annen linje enn sin nennsomt korrekte og bestemt apolitiske mor, 88 år gamle dronning Elizabeth II, og åpne rollen for «ektefølte inngripener» i de politiske spørsmålene som engasjerer ham mest.

Nå diskuteres det om monarkiet, som står sterkt i Storbritannia, vil tåle en aktivist med krone. Prinsen har vært kontroversiell lenge, og til uka skal høyesterett avgjøre om 27 hemmelige brev Charles har sendt til diverse statsråder, skal offentliggjøres. Hvis brevene viser seg å være sendt av en tronarving som er uenig med og vil påvirke en demokratisk valgt regjering, er det en utfordring for det konstitusjonelle monarkiet.

På den ene siden er prins Charles? synspunkter allerede velkjente. Ingen vil være i tvil om at han vil beholde dem som konge, om han forfekter dem eller ei. Siden tenåra har prinsen av Wales vært plaget av inntoget av «maskinens tidsalder» og av at behovet for bekvemmelighet får forrang framfor hensynet til naturen. Venner forteller at det å fordype seg i hjertesakene har vært en måte å skape mening i livet på for en mann som har følt seg fanget i en vag rolle og et konfliktfylt familieliv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han er en forkjemper for økologisk jordbruk, regnskogbevaring og alternativ medisin, og uttalt motstander av mye moderne arkitektur. Og han har reell innflytelse. I 2005 fikk en av prinsens veldedige organisasjoner, som kjemper for at mer alternativ medisin skal få plass i det offentlige helsevesenet, økonomisk støtte fra helsedepartementet. I 2010 var det trolig prinsens inngripen som hindret en modernistisk utbygging av militærforlegningen Chelsea Barracks.

Det er ikke vanskelig å ha sympati for prinsens utålmodighet og virketrang. Samtidig kan det virke som om han i sin iver ikke har tatt nok innover seg hva det å være representativ, egentlig betyr. Når du kjemper for en sak, kjemper du også sammen med dem som er enige med deg - og mot dem som ikke er det. Det er problematisk hvis engasjerte undersåtter opplever at de har kongen som motstander.

Naturligvis er det ikke slik at Charles? mer tilbakeholdne mor og sønner ikke har meninger om det som skjer. Men ved at de holder dem for seg selv, sikrer de at de forblir velegnet for projeksjon: Glansbilder som publikum kan dikte sine egne synspunkter og verdier inn i; de forblir opphøyde, samtidig som det er mulig å se for seg at man kan ha lange samtaler med dem i hjertens enighet. De er smilende kar som briters håp og antakelser kan øses over i.

Prins Charles? gemytt virker spesielt dårlig egnet for denne siden av jobben han skal overta. I møtet mellom de to vil trolig en av de to måtte endre seg, hvis ikke nok en skilsmisse skal finne sted. Foreløpig virker prinsen lite interessert i å være den som blunker først.