En alvorlig affære

«Hvorfor går så mange norske menn med kniver i lærslirer hengende fra beltet?»

Det er i grunnen godt spurt. Spørsmålet faller i «Summer Light - a walk across Norway», skrevet av kanadieren Andrew Stevenson. Han har tatt seg bryet med å vandre fra Oslo til Bergen og gitt ut opplevelsene i bokform.

  • De 235 sidene er attpåtil utgitt på et velrenommert forlag som Lonely Planet, så her må alle rette ryggen som er opptatt av det vi kaller god norgesreklame. Foruten av kniver i hoftehøyde, lar Stevenson og hans reisefølge Annabel seg fange inn av mellomleggspapir, det norske språket, Eyvind Solås («During breakfast we hear Eyvind Solås composing music in the rooms upstairs»), vakre kvinner, likestillingspolitikk, geitemelk, nistepakker, Turistforeningen osv. - men først og fremst av en umåtelig vakker natur. En sammensatt kjærlighetserklæring med appell også til deg som trodde du kjente landet.
  • Stevenson har tidligere bodd fem år i Norge. Dermed regner jeg med at han kjenner til farene ved å skrive en reiseskildring om Norge. De er ikke få - sett med norske øyne. Utlendingers vurderinger av oss selv: da rykker vi fram ytterst på stolen. «Jaha, han mener vi er late? OK, fint nordlys. Vakre jenter, jo da. Uutholdelig dyrt. Selvfølgelig. Hva! Vi lukter syrlig av melk?! Går i underlige strikkede klær?!» Selv for Husfliden finnes det grenser for norgesreklame. Men vi er villige til å vise storsinn for feilaktighet så lenge den norske væremåten blir imøtekommet med en dyp anerkjennelse. Likevel, også her kan det gå galt.
  • Du husker kanskje fjorårets drama fra telemarksbygda Flatdal? Da journalist Bruce Bewer kom dit i fjor sommer unnlot han ikke å fortelle sine lesere i New York Times hvordan han opplevde overnattingsstedet Uppigard Natadal. «Norske fjell og daler står for den sjarm som verten mangler,» var den tankeløse overskriften. Han slo dessuten til med karakteristikker som innpåsliten, brysk, avvisende og gretten overfor den uamerikanske verten. Bewer-tosken skulle bare visst at han var i nærheten av de fantastiske Rui-jentenes rike. Likevel: Det ble dårlig norgesreklame i verdens mektigste reisebilag - og enda et argument for tre meter høye gjerder rundt ambassaden i Drammensveien. Nå er sommeren her igjen med muligheter for oss alle. Med tyskere i småbåter (R.I.P.), franskmenn rundt rømmegrøtbollen, digitale japanere, misunnelige svensker og skyggeredde amerikanere. Start i dag, omfavn en turist du også. Det kan bli penger av det.