En alvorlig situasjon

Ingress

Meninger

Konflikten mellom landets lærerorganisasjoner og KS har gått fra vondt til verre etter bruddet i den nystartede meklingsrunden denne uka. De fleste så for seg en snarlig løsning der arbeidsgiverne gikk tilbake på de forslag som åpenbart har provosert hele lærerstanden. Slik gikk det ikke. Dermed fortsetter streiken som ennå ikke har berørt tredjepart — elevene — i særlig grad. Fra mandag vil streiken ramme elever ved alle de skoler som foreløpig er tatt ut. Lærerorganisasjonene har dessuten varslet opptrapping. Sett utenfra kan KS? forslag om frivillig rikslønnsnemnd virke snedig. Rikslønnsnemnda kunne i teorien fungert som en slags nøytral overdommer og løst et problem for begge parter. Men det er lang tradisjon for at Rikslønnsnemnda bare fastsetter status quo, altså det partene sist var enige om. Det ville KS fint kunne leve med. Men forslaget ble som kjent avvist av et dundrende flertall av Utdanningsforbundets medlemmer. Dermed kan Utdanningsforbundet umulig gå med på en slik løsning. En slik kjennelse ville heller ikke ført til ro blant lærerne og gjenopprettet lærernes tillit til KS. Arbeidsgiverne ville bare oppnådd en kortvarig seier. Det bør de selvfølgelig forstå selv. Spørsmålet er hva som nå skjer. Engasjementet omkring konflikten er stort. Lærerne har foreløpig opinionen på sin side. Regjeringen plages synlig. En bitter arbeidskonflikt ved inngangen til et skoleår er ingen oppskrift på å skape drømmelærere. Påtvunget kontortid egner seg heller ikke. Statsministeren og kunnskapsministeren må selvsagt holde prinsipiell avstand. Dette er partenes bord. Begynner politikerne å tukle med forhandlingssystemet, kan mye gå galt. På den annen side har regjeringen nødvendigvis en politisk kompetanse og en fingerspissfølelse som tidvis kan se fraværende ut i KS? toppledelse. Derfor ser vi ikke bort fra at politikere på høyt nivå kremter hørbart i lukkede rom. Faktisk har de vært tydeligere i offentligheten denne gangen enn på svært lenge. En streik i offentlig sektor er et bakvendtland i den forstand at arbeidsgiverne ikke rammes økonomisk. Kommunene sparer lønnsutgifter på lærere som er tatt ut i streik. Kostnadene er politiske. De kan til gjengjeld være store, både for KS? valgte ledelse og for Utdanningsforbundets ledelse som i første omgang feiltolket stemningen blant sine egne. Ingen har noe å tjene på en langvarig streik. Det er tid for uformelle samtaler.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook